Vi ville lage en adventskalender der barna virkelig kunne medvirke med sine erfaringer, kunnskap, gleder og forventninger gjennom mange ulike formidlingsmåter eller språk, som vi gjerne kaller det hos oss. Nå vil vi gjerne dele våre erfaringer så langt.
Barna kobler seg på sin samarbeidspartner fra morgenen av, med et lurt blikk. «Idag er det vår tur, sant?» hører vi. De deler en felles spenning og sender hverandre smil og gnistrende blikk.
På julebiblioteket blir tanker og idéer luftet og diskutert. Barna får ofte nye idéer når de hører vennen sin idé. Vi opplever at de synes det er nyttig og viktig å ha en samarbeidspartner. Barna gir også hverandre fin motstand slik at de må argumentere og hjelpe vennen til å forstå hva de mener.
Pedagogene tilrettelegger for likeverdig dialog om stunden de skal skape og gir rom for at barna får tid til å uttrykke seg, utdype sin tanke og til å ta den andres perspektiv.
I gjennomføringen av stunden, blir samspillet finstilt og oppmerksomt, fordi vi er godt forberedt og det kjennes betydningsfullt det vi skaper sammen.
I den vakre gulkledde boksen gjemmer vi julehemmelighetene som barna skal vise frem. Vi ser at det er viktig for barna å få holde på hemmeligheten, og at det er ærefullt for de andre å få se til slutt.
Alle de små hemmelighetene barna har tatt med danner til sammen en felles historie om jul, om oss, våre verdier og om verden vi lever i.
Vi merker godt at dere har snakket med barna hjemme, for de kommer godt forberedt og er klare for oppgaven sin. Selv om det er i barnehagen vi planlegger stunden, er dere i familien sin rolle viktig. Dere bygger sammen grunnmuren slik at barna klarer å formidle sin fortelling. Da legger vi tilrette for at barna blir kompetente og kjenner seg betydningsfulle.
Vi har satt sammen adventspar for å gi alle barna en samarbeidspartner som kan gi dem en likeverdig dialog, som både kan utfordre og støtte hverandre og der barna kan lytte til hverandre og komme med innspill, forhandle og være fleksible.
Vi har knapt sett kometgjengen så lydhøre og engasjerte i adventsstunden som nå. Alle bidrar med sin energi, innsats, tanker, meninger og formidling og ikke minst med sin lytting og oppmerksomhet. Vi tror det handler om at vi skaper noe viktig, at dette er vårt i fellesskapet.
Å medvirke og skape sin egen hverdag er sentralt i barnehagen vår, og dermed også når vi reflekterer om advent og adventskalender i barnehagen.
Hvordan kan vi få til en adventstid i barnehagen med fokus på fellesskap og demokrati?
Kapasiteten er stor hos 4 -åringen. Ønske om å dele, glede andre og bidra er også stort. Vi ønsker å la barna gi sin stemme, vise frem noe, dele noe med vennene i gruppa, fortelle ulike historier om jul på mange ulike måter, ved hjelp av mange ulike språk.
Hvordan kan vi støtte og løfte slik at alle kan skinne med sin ide i fellesskap ?
Vi ønsker å invitere barna til planlegging med ulike visualiseringer av sanger, eventyr, fortellinger, lek, triks, for å få frem barns «hundre språk».
En klassiker som «Musevisa» av Alf Prøysen kan gjøres på mange måter; den kan synges, dramatiseres, noe fra sangen kan luktes eller smakes på, den kan lekes, danses, sees digitalt eller leses fra bok.
Oppdrag til familiene
Dere i familiene får i oppdrag å hjelpe barna til å forberede seg ved å snakke sammen hjemme om jul og minne dem på tradisjoner og det som er viktig for dere i julefeiringen hjemme. Dere skal ikke bestemme noe hjemme, men hjelpe barna til å tenke på egne erfaringer og opplevelser. Barna skal planlegge adventsstund sammen med en venn i barnehagen ved hjelp av vårt eget julebibliotek av bøker, sanger, eventyrkasser til dramatisering og musikk. Når det er barnets tur til å lage adventsstund kan de ta med en julepynt eller en annen juleskatt som betyr noe for dem og vise frem til gruppa.
Prosessen med trær lever også i adventstid og vil gå parallelt med våre adventssysler. Årets førjulstid vil innebære mange møter med trær og materialer fra trær, sammen med nisser, mus, reinsdyr og pepperkakemenn. Vi vil legge til rette for mange lag og nyanser og gleder oss til barnas bidrag og berikelser.
Vi har jobbet med leira siden oppstart i august. Vi reflekterte mye over hvordan vi ville tilrettelegge og hva som var hensikten vår før vi startet arbeidet sammen med barna. Lenge satte vi av faste tidspunkt der vi jobbet i liten gruppe. Vi ønsket å gi dem mulighet til å bli kjent med leira som material gjennom å gi dem plass, ro og tid. To pedagoger var sammen med gruppa. En nær og støttende i arbeidet, den andre observerte og dokumenterte. Etter hver arbeidsøkt satte vi av tid til refleksjon og gjennomgang av dokumentasjon for de to pedagogene. Tanker og refleksjoner ble tatt med til gruppemøte der alle pedagogene på gruppa ble med i prosessen med å ta valg for veien videre. Målet vårt har hele tiden vært at leira skal bli et material som er tilgjengelig i rommet og likestilt med andre materialer.
