Forfatter: Ugle Tårnet

Veien til en festdag er lang. Men vi gleder oss til å komme frem!

Vi skal på Karneval den 27 februar.

En festdag for hele barnehagen. En dag hvor vi møtes, leker sammen, spiser sammen og gjør sammen. En dag vi samles for å ferie prosessene våre.

Skolestarterne har en erfaring med karneval. De har også forventninger rundt hvordan denne dagen skal være eller kan være.

Når vi planlegger, husker vi alle tidligere år. På måne jobbet vi med furutreet. Da hadde vi laget kostyme med grønt stoff og pinner.

På komet jobbet vi med lys. Vi hadde på oss en kostyme som var laget i regnbuens farger.

I år jobber vi med løvetann.

Hvordan ser løvetanna ut når den skal på fest?

Tegning har vært et av språkene vi har brukt til å uttrykke det vi tenker.

Dette språket bruker vi nå i planlegging av kostymene.

Barna får oppgave til å tegne, se for seg hvordan de ønsker kostyme sitt skal se ut på karnevalsdagen. En arbeidskisse.

Et støtte til videre arbeid med kostymer, en mulighet for dem å fortelle og vise.

Vi skal snart ta frem materialet som er aktuelt å jobbe med, for å skape utrykkene. Material som vi har, og material som kan få eller skaffe oss.

Furutreet vårt.

Vi går over åkeren. Samme veien som mange ganger før.

«Æ lurer på om furutreet har blåst ned», sier en gutt. Det var nemlig mye vind i helga og han har sett et treet som har falt ned.

Heldigvis, der står den. Majestetisk med et rosa slør i bakhodet.

Jenta begynner å samle pinner i armkroken sin.

Jeg lurer på hva du har tenkt nå, spør pedagogen.

«Æ har tenkt at vi kan gjør sånn at vi setter en pinne for hver gang vi har vært her. Neste gang vi er her kan vi se hvor mange ganger vi har vært her før».

Så setter hun en pinne for dagen i dag.

«Jeg husker når vi var her for å henge opp pinnene vi hadde malt», sier pedagogen. Så setter hun en pinne til.

«Æ husker når vi rullet nedover bakken», sier jenta så setter hun enda en pinne.

Vi inviterer gjengen for å dele. Nå er vi samlet sammen og vi husker!

«Husker du når vi hadde iscenesette til lek men det blåst så mye at vi måtte dra?»

«Husker du når E oppdaget rosenbusken?»

«Husker dere når vi hang opp fuglemat?»

Vi husker, alle de gangene vi har vært her..

Vi er på siste året i barnehagen. Vi går mot slutten. Og mens vi går, vi husker. Alt vi har lært og alt vi har opplevd sammen. Og mens vi husker, gjør vi. Og mens vi gjør lærer vi sammen.

Godt nytt! Vikhammer og Planetringen barnehager er det nye navnet vårt. To enheter skal bli til en. Vi starter et tettere samarbeid mellom husene og for å bli bedre kjent må vi møtes. Vi så for en en kick start hvor vi arrangerer en Vinterlek dag! En mulighet til å invitere alle avdelingene til å samles i vårt lokale nærmiljø.

Forberedelsene starter opp og vi setter oss mange del mål iløpet av dagene frem mot 10.januar.

Vi har mange oppgaver å gjøre; Skrive invitasjoner, bygge fundament til snøborg med fargerike isblokker, lage vimpler med flagg, gjøre klar akebakken, lage til mulighet for flaskekjøring «bob bane», klargjøre en møteplass på grusbanen, frese opp en labyrint på fotballbanen, klargjøre scenen til lek med dyr. Skibanen må preppes og testes.

Under en arbeidsøkt sier jenta:

«Er dette her en drøm?».

Vi ser en forskjell på disse arbeidsøktene. I dette tilfelle har vi tatt med noe som barna har lagt ned mye arbeid i. En arbeidstegning med et utsnitt av en løvetann. Et stykke arbeid ladet med både kunnskap og følelser. Kunnskap og følelser som nå skal utveksles med andre.

Jeg i møte med deg,

Jeg i møte med materiale,

Jeg i møte med deg igjennom materiale,

Jeg i møte med deg, materiale og med tegningen min som midtpunkt

Kroppene og hendene jobber tett med hverandre, mens tankene gir rom for dialog. Vi snakker sammen, vi blir enige, vi blir uenige, vi motiverer og utfordrer hverandre. En arbeidsøkt hvor man glemmer tid og sted. En økt som har nok kraft til å magnetiserer oss, og som skaper vibrasjoner hos oss.

Er dette her en drøm?

• Hvorfor sa hun dette utsagnet?
• Hva kan dette fortelle oss?
• Er det så viktig for oss å få et svar

Dette utsagn mener vi oppsummerer mange sine opplevelser under disse øktene rundt leirebordet. En arbeidsøkt hvor man bare får være her og nå, å jobbe sammen og igjennom et tredje.

Kjærlighet og håp er to ord som dukker opp når vi reflekterer over disse arbeidsøktene.

Kjærlighet for løvetann og tegning.

Kjærlighet for hverandre.

Kjærlighet og varme i arbeid.