I går hadde vi åpningsfest av vår kafé. Aina åpnet med fiolinspill, Edvard klippet snoren, det ble servering av kanapéer på mange fat, mingling i trivelig lag .
Lyden av fiolin setter oss i stemning. Vi møter den med nysgjerrige øyne, bevegelig stille kropper, lyttende ører, fascinasjon men også hender som holder for ørene og skeptisk blikk. Vibrasjonene når små ører og kropper på direkten. Dette ble kanskje et annet møte med musikk en hva hverdagen bringer ellers?
Kanapéer, pyntede kjeks og jordbær dandert på vakre sølvfat møter barna, og barna møter dette annerledes enn hverdagens lunsjfat. «Det er kaker!» hører vi noen av barna si. Forsiktig og høytidelig forsyner de seg med små fine retter.
Etter åpningen opplever vi at mange av barna gjerne vil vise frem de nye kaférommene våre.
Fremover vil kafeen bli daglig brukt til bespisning og rom for lavere tempo.
