En butikk og en kafé sånn at vi kan ha det hyggelig.
Barna i Ugletårnet snakker sammen om hva en by er og hva som fins i en by, og hva som fins på vårt sted, Vikhammer og Vikhammeråsen. Barna har mange erfaringer og historier de vil dele. De fleste historiene er veldig lokale og handler om eget nabolag
Hvordan får man en by til å henge sammen?
Hva skal være i mellom?
Hva bygger sammen en by?
Vi må ha veier, rundkjøringer, motorveier og snarveier! Parkeringsplasser må vi også ha, og garasjer, brannstasjon, flytårn, og flyplass.
Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?
Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.
Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.
«Vi liker å rulle!»
Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?
Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.
Etter vi har kommet tilbake fra påskeferien, oppdager vi en grønn ting i trærne i Ugleskogen. Ungene lurer på om det er et påskeegg som er høyt opp i trærne. Samtale starter rundt hvordan vi kan få påskeegget ned.
«Vi trenger en øks! Da kan vi hogge ned trær og ta påskeegget fra trærn»
«Nei, vi trenger fyrstikker sånn at vi kan brenne ned trærn!» «Nei da, fordi da kan det blir skogbrann»
«Kanskje vi kan lage en lasso og prøve å ta ned påskeegget?»
«Eller vi kan hente en stige og prøve å nåle det!»
Vi lar barna diskutere sammen uten å forstyrre dem. Vi pedagoger hjelper dem til å finne de rette materialene som stige og tau. Etter vi har kommet oss nærmere skogen, finner vi ut at påskeegget er et rumpeakebrett! Ungene er ivrig til å få det ned fra treet. De diskuterer, prøver ut og har samtaler.
Vi henter en stige og tau fra barnehagenVi prøver å dytte ned trærn….Vi prøver med en pinne….Vi prøver med en lang pinne….
«Kanskje vi må lime to pinner på hverandre?»
Vi prøver med lasso….Og til slutt…
Vi er ikke opptatt av å finne en rask løsning, men heller diskutere og teste ut flere mulige løsninger.
For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.
Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.
Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!
Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!
Hilsen «Treet som lå»
Vi må hjelp treet!
Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?
Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.
Vi må skriv brev tilbake!
Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!
