Vi har telt ned de siste dagene. Vi ser forventningene som brer seg i gruppa.
På selve martnasdagen opplever vi en spesiell stemning, en annerledes dag. Vi kjenner på spenning, kribling, urolige kropper, usikkerhet, glede, ja det er mange følelser som melder seg. Det er fint å få kjenne på. Fint å være med på å stelle i stand til ettermiddagens fest. Plukke frem det vi har holdt på med og jobbet så mye med gjennom hele høsten.🍁
Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.
Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.
Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.
Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.
Kråka – Ola Bremnes
På taket sett ei kråke
kledt i grått og svart
På taket sett ei kråke
Æ trur ho har det hardt
Ho sett så stilt og sture
og ser utover fjorn
med tomme, trøtte øya
som ligne pepperkorn
På taket sett ei kråke
På toppen av et hus
Og stirre inn i botten av
en morrakråkeblues
Og kråka spør sæ kanskje
kor de andre kråken e
Det kan se ut som de har reist
og ikkje gitt beskjed
Ho tenke at ho kanskje e førr
trøtt og teit og tung.
Ka hjelpe det om du kan fly
når ikkje du e ung?
I flokken e ho ferdig
med et liv i sus og dus.
Nu sett ho der og bakse
med en mårrakråkeblues
På taket sett ei kråke
og føl sæ ganske pjusk
Ho ser ut som en filleball
et kjempelommerusk.
Ho prøv å få humøret opp
Ho prøve på å le
Men det e ganske vanskelig
når nebbet peike ned
Så flyr ho ut i dagen
med et rått og rustent «kræ»
Og spør du kem den kråka va
-så ikkje se på mæ.
https://youtu.be/MSOWfidzl5s?si=jS-szy8H8Yg3giH_
Reven og kråka – Alf Prøysen
Høgt oppi grana satt kråka så grå
«Nå har jeg en ostebit i munnen min»
Og nede på bakken sto reven og så
At kråka hadde en ostebit i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»
«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang
Mens kråka hadde ostebit i munnen sin
«Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang
Selv om hun hadde ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»
«Og far din var sanger» sa reven og sprang
Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin
«Han holdt jo konserter og hver gang han sang
Så måtte han ha ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»
Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang
Selv om jeg har en ostebit i munnen min»
Og osten falt ned med en eneste gang
Og reven tok og puttet den i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Sangen var stygg det var sant som du sa
Ingen kan synge med mat i munn'»
https://youtu.be/QIc81aAL-s0?si=dan__DYHMyk3npwa
Flygande kråka – Julie Alapnes
Vi på Solgruppa griper anledningen til å bli bedre kjent med de rommene vi skal være i til høsten, på rakett rommet.
Vi har snakket mye om rakett rommet og måne gruppa, for vi skal jo bli Måne gruppa.
Vi er bare 3 venner som er kommet til barnehagen enda og når jeg spør en av vennene om vi skal ta med de andre på rakettrommet så kan jeg nesten se motoren starte i barnekroppen, spenningen som fyller seg opp, raske bevegelser på vei til vennene og så var det strak vei mot målet.
Noen finner ro på materialrommet, der finnes det massevis av nye ting, kjente ting, foranderlige ting og fargerike ting, her kan leken være lett å finne.
Andre finner leken på rakettrommet, her er det både nytt og kjent materiale i ny form, nytt utseende og andre farger.
«Det e et sikkelig kattehus!»
«Vi kan bygg et laaangt kattehus»
«Her e det sånn beskyttelsesglass så den ikke dett å slår sæ»
«Når den kjæm ut, kan den få rabarbra»
