Barnehagen er glanset opp til fest. I forkant har foreldre og personalet malt tromler, paller og hengt opp saker. Barna har jobbet flittig med pynt og gode smaker. Familiene har gledet med rabarbra og blomster. Naboer observerer også at en fest er på gang, de deler roser fra sin hage. På selve festen tennes griller, kaffen kokes, saften sjenkes, maten dekkes. Alt bare skjer på den naturligste måte.
Takk alle sammen – sammen er vi best 🫶
Da barna fant snøhaugen som brøytebilen hadde lagt igjen etter å ha brøyta skøytebanen, gikk de straks igang med å hakke med pinner for å lage ei snøhule.
Vi så at denne jobben krevde større og kraftigere verktøy og en skikkelig dugnad!
Noen graver, noen måker unna snøen og det graves fra begge kanter på en gang.
Denne jobben krever sitt, og barna gir seg ikke! Det jobbes og jobbes, og selv om det er tungt arbeid gir ikke barna opp.
Parallelt med gravingen utvikles en lek, der snøklumpene omdannes til hjort, og barna er på jakt. De samler store og små hjorter.
Gleden er stor når vi skimter lyset igjennom snøskavlen. Dette gir en ny giv og energien er stor i den siste økta for å få til hull gjennom. Før 14-måltidet står to av barna og nesten roper til hverandre:
«Vi ska klar det!»
«Vi gir oss ikke!»
Og sannelig: Med alle store og små bidrag, vi klarte det til slutt!
Fra høytaleren strømmer stemningsskapende musikk. Et fat med 4 lys, nellikspiker, kanelstang og stjerneanis fyller rommet med duft av ventetid. Vi venter på jula og bygger forventninger. Kanskje må to-åringen oppdage advent og jul på nytt fra de var ettåringer i fjor?
En fyrstikk tennes og flammen føres over til adventslyset. Noen pedagoger vil synge «Tenn lys» mens andre leser diktet. Sammen skaper vi vår adventstid.
En eventyreske åpnet. Frem fra den titter rollefigurene fra «Skinnvotten», opprinnelig et ukrainsk eventyr gjendiktet av Alf Prøysen. 12 toåringer finner sammen sin inngang til å være med i stunden. Noen vil sitte på gulvet, andre oppå bjelkene. Noen trenger å gå ifra og komme tilbake i løpet av stunden, andre trenger å ha kroppen sin i ro.
Kan eventyret inspirere toåringen? Til leken og i møte med venner? Vi er spente på å følge toåringens spor, også i adventstida.