Kategorier
Ugletårnet

Villbier bor her

I Ugletårnet har vi hvert år vårsandbier ved bakken mellom slengdissa og grusbanen. De bor hos oss ei lita stund før de drar videre. Dette er villbier, og de er fredelige og spennende å følge med på. De graver seg hull i sanda og «lukker døra» etter seg ved å grave igjen hullet med sand. De er mer aktive når det er sol og varmt.

Barna har foreslått å sette opp skilt og avsperring slik at ingen forstyrrer dem, så det har vært dagens oppdrag. Det ble nesten som en liten barnehage eller biehage!

Arten er ikke rødlistet, men klassifisert som livskraftige. Villbiene har en viktig funksjon i pollineringen mellom blomster slik at vi blant annet kan få frukt på trærne våre. Uten biene hadde vi fått problemer med å få nok mat. De er viktig å ta vare på!

I Ugletårnet er det viktig for oss å være i, bli kjent med og ta vare på naturen. Dette innebærer også motstand for oss, og vi møter noen ganger ting som skremmer oss. Noen syns det er skremmende med fluer, andre liker ikke mark, edderkopper eller bier. Vi tenker det er viktig å la barna kjenne på disse følelsene og ikke skjerme dem unødvendig. Vi lærer oss heller strategier for å takle slike situasjoner som vil dukke opp mange ganger i livene våre.

Her lærer vi også respekt for hverandre, og ser at når vi lar dem være i fred, lar de også oss være i fred.

Kategorier
Ugletårnet

Noe gult på seljetrærne

På Kulturbeithaugen har vi satt opp ei postkasse, og vi gleder oss alltid til å se om noen har skrevet noe siden sist. Kanskje noen i nabolaget? Idag ville vi dele en oppdagelse med neste leser.

Kategorier
Planetringen Barnehage

Å lage sin egen plass

Det er mange måter å finne sin plass på i fellesskapet. Noen ganger får vi tildelt en plass. Noen ganger må vi ta plass, andre ganger må vi gi plass.

I Ugletårnet har vi gapahuken som vår oppmøteplass. Der har barna hver sin knagg de henger sekken sin på og det er der de sitter når vi spiser, har møter eller leser bøker i gapahuken.

Vi gjør en hel prosess rundt det å skape sin egen plass i gapahuken. Vi startet med en trestamme som vi saget i tynne jevne skiver. Det skapte masse sagflis til leken!

Så fikk barna utforme sitt eget design for skiltet sitt. Oppgaven var:

«Tegn deg selv i Ugletårnet. Hvis du vil kan du også skrive første bokstaven din eller alle bokstavene i navnet ditt.»

Det er viktig for barna å få arbeide på en god arbeidsflate med gode verktøy.

Noen har mange bokstaver i navnet sitt og andre har få. I Ugletårnet har vi laget oss bokstavbrikker av mosaikkfliser, og nå ble de en fin støtte for å skrive navnet sitt.

Samarbeidet rundt bordet gjør at vi finner alle bokstavene, og vi diskuterer hvilken rekkefølge de skal stå i. Vi prøver ved å lese, flytte litt rundt og lese på nytt. Det blir mange morsomme versjoner!

Til slutt brukte vi svipenn til å forsterke og gjøre barnas strek mer varig i vind og vær, og barna boret hull og hang opp skiltene sine på hver sin nye plass.

Se så flott det ble!

Kategorier
Komet

Et brev!

Kjære kometbarn! 21.03.23

For lenge, lenge siden var jeg det største og mest staselige furutreet på Øvre Leistad. Jeg hadde dype røtter, fine, lange og sterke greiner og massevis av kongler, både grønne og grå, lukkede og åpne.

Så skjedde det en dag midt på sommeren at jeg falt. Jeg falt helt over ende og ble liggende der bortover beitemarka til kyrne.

Nå har jeg ligget her i mange, mange, lange år og det er så hyggelig hver gang dere komet og besøker meg og klatrer på meg og passer på meg. Dere har blitt mine nye venner!

Men nå ønsker jeg meg hjelp til noe. Jeg har et problem. Jeg er nemlig lei av å ligge her, og vil reise meg opp! Jeg vil kle meg i vårens farger, og pynte meg til de nye babykonglene skal sprette ut. Problemet er bare at jeg ikke vet hvordan. Jeg tror ikke jeg kan klare det helt alene. Jeg tror ikke greinene og røttene mine er sterke nok til å løfte meg opp. Kanskje dere vennene mine som har blitt så sterke av all klatringen kan hjelpe meg? Jeg vil så gjerne opp og stå igjen!

Hilsen «Treet som lå»

Vi må hjelp treet!

Å nei! Det e ikke plass til at det kan stå inne! Kanskje vi må sag av en bit for å få plass?

Hvordan kan et tre som ikke har noen greina skriv brev? Har det fått hjelp av dyrene eller kanskje av månegruppa sitt furutre? Det har jo greina.

Vi må skriv brev tilbake!

Vi må hjelp treet å få masse fine farga på sæ! Sånn her kan det bli, æ har tegna det!