Over en periode har vi utforsket forskjellig papir sammen med vann/maling. Silkepapir, farget papir, makuleringspapir og dopapir. Alt dette er papirtyper som har forandret form og blitt til papirmasse.
Makuleringspapir ga mer motstand enn dopapiret. Noe er mer oppløselig enn annet. Noe ga fra seg farge, mens annet papir ble tilført farge av barna.
«Å holde på»: røre, blande, tømme, klemme, mose.
Noen vil bruke hendene som redskap. Andre vi hamre og stappe. Papiret har blitt bearbeidet på ulike måter. Noe har blitt formet, rullet utover, klappet flatt.
Redskapene de bruker varierer og kan være hender, rørepinne, rulle eller sil.
De utforsker blandingsforhold og det å klemme ut vann.
Papirmassen har blitt et materiale på lik linje som blåleire og maling. En skapende og sanselig masse som forandres ut i fra konsistensen, som kan endres hver dag.
Noe felles, et samlingspunkt med rom for den frie tanken. En møteplass med nok til flere. Det blir et fellesskap. En fin måte å få erfaring med papiret på. For å bli kjent med og forstå kvaliteten til papiret. Et tilgjengelig materiale som de selv finner frem.
Dokumentasjonene vi har viser at barna blir vendt til hverandre gjennom papirmassen. Hvordan kan vi bruke disse erfaringene og dokumentasjonene inn mot advent?