Hva er danning?
Hverdagssamtalen er kanskje den viktigste delen av danningsprosessen i barns liv. Hvordan brukes et fotgjengerfelt? Er det ei ku eller en kalv? Hva er brennesle? Hvilke blomster er viltvoksende og hvilke er plantet? Hvordan behandler jeg edderkoppen og marihøna? Hvordan er kroppens bevegelser når man går i trafikken? Hvordan kan jeg møte en venn som tenker annerledes enn meg selv? Hvordan kan jeg stå opp for en venn?
Disse spørsmålene har vært en del av oss den siste tiden, men gjennom hele barnehageåret er dette en viktig del av vårt pedagogiske arbeid.
Barn tester samfunnet og støtteapparatet rundt seg for å finne mening og forstå. Hva er greit å gjøre, hva er «normalt»?
Selv om en har snakket om en hendelse én gang er det ikke slik at det gjør oss ferdige, verken i barnehagen eller rundt kjøkkenbordet. I danningsprosessen opplever vi å aldri bli ferdige med samtalen, temaet kan dukke opp i nye lag og nyanser.
«Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og tenke som den som oppdrar. Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen, gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles prosess». Anne S
Det er glede i å lære å tegne blomster av en venn. Det er også glede i å oppdage en ide fra en venn. Begeistring og utfordringer går hånd i hånd i danningsprosessen. Å lære å tegne blomst av en venn gir glede, men en diskusjon rundt om det er ku eller kalv kan gi motstand. Det er det som er danning, og vi trenger alle nyansene i prosessen. I fellesskapet er det ulike personligheter og det handler om å godta og finne ressursen hos hverandre.
