Scenen vår dekkes med det fineste materialet høsten byr på!
Geitrams, bark, sagflis, bjørkeris i tillegg blir brune, gule, tørre blader lagt på som et teppe.
Stubber delt i to blir til benker.
Boden fra Høstmartnan står klar til å ta imot gjester.
Velkommen til restauranten sier barna og leken er i gang….
Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
I 2020 ble det bygd permakasser i barnehagen. Der sår og dyrker vi både grønnsaker og blomster hvert år. Det har blitt en del av vår kultur å plante, så og dyrke. Det gir oss tilskudd til måltidene og en fin inngang til samtaler om maten vår. Samtaler om hvor maten kommer fra, hva den smaker, fellesskapet i planlegging og arbeidet med å dyrke sammen.
…men hvorfor heter det perma? Hva er permakultur?
Norsk Økosamfunns Forening forklarer at ordet permakultur er en forkortelse for «permanent agriculture» eller vedvarende jordbruk. Hovedmålet med Permakultur er å skape stabile produktive økosystem som fungerer, og som er i pakt med naturen. (okosamfunn.no).
For å lage en permakultur må man bygge opp flere lag i kassen med ulike naturmaterialer. Lagene skal fungere både som næring og isolasjon. I våre kasser er det både tang, vissent løv, gressavfall, halm, utblandet hestemøkk, kumøkk, hønsegjødsel og jord.
Hver vår planlegger vi hva som skal dyrkes, og gruppene får ansvar for hver sin kasse. Den skal lukes, såes og plantes i, vannes og stelles. Vi rullerer på hva som er i den enkelte kasse, slik at f.eks. potetene får kassen som sukkerertene var i året før. Dette er lurt i og med at sukkerertene tilfører nitrogen til jorda, noe potetene igjen trenger for å trives og gi større avlinger.
Potetene er nå høstet inn og ligger klare til å nytes, kronblader av kornblomstene er plukket og tørket til kakepynt, rabarbra ble saftet til sommerfesten, urter har smaksatt ulike retter.
Vi er allerede i planleggingen av vårens permakasser. Både jordskokk, urter, rabarbra og hvitløk skal få nyte vinterens dvale, og gjøre seg klare til vårens varme og nytt liv…
«Permanent agriculture» -et vedvarende jordbruk.
Snart kommer vinteren, og vi er klare for å ta den imot.
Å skape et avtrykk av blåbærlyng i leire.
Dette var rammene for aktiviteten.
«Vi la blåbærlyng oppå leira».
«Vi trykka ned så kjevla vi det, så tok vi av og laga det sånn».
«Vi laga blåbærlyng».
En tur til blåbærskogen for å se nærmere på lyngen. Vi plukker med oss til videre utforskning.
Hva ser vi?
Blåbærlyng, med stilker…blad…bær.
Naturen inspirerer oss til en skapende aktivitet.
Et stort gråpapir spennes opp på tavla i gangen. Perfekt arbeidshøyde for treåringen. Arbeidet begynner med grønn maling og pensel.
Oppgaven er å male blåbærlyng.
Hvordan kan blåbærlyng se ut?
Streker males, både på kryss og tvers. Penselen dyppes i maling igjen og dytter på arket, til prikker.
De kobler det de syns malingen ligner på til blåbærlyng. Alt i fantasien skjer i lyngen.
«Den når sikkert opp til toppen av blåbærlyngen» sa en pedagog som kom forbi.
«Det e en liten sjiraff»….
I etterkant sitter vi og ser på maleriet vårt. Fargen fra bæra er blitt lilla og rosa nå. Spennende med så mange fine farger i et bær!