Forfatter: Måne Gruppa
Vi har tatt frem bilder som ble startet på for flere år tilbake. Minner dukker opp hos personalet med tanker fra bildenes start. Med disse minnene med oss, ønsker vi å skape en gjenklang med dagens prosess.
Glass og speil blir bindeleddet, sammen med runde former og farger.
Klinkekuler og runde glassteiner sorteres av to barn etter farger. Sammen plukker vi ut ulike kuler og steiner. Deretter prater vi og diskuterer rundt hvilke steiner og kuler som passer til de ulike bildene. Bevisste tanker dukker opp; «der e det rødt, da må vi ha dæm rødan der». De visuelle sansene er absolutt til stede hos 3-åringene.
Den gang bildene ble påbegynt, jobbet vi med glass og speil. Dette hadde vi pedagoger med oss da vi ville videreføre arbeidet.
Det dukker selvfølgelig opp spørsmål om materialvalget rundt knust glass. Kan vi bruke dette materialet med 3- åringene? Hvordan kan vi jobbe med det? Hvorfor velger vi å la 3-åringene møte dette skjøre, skarpe materialet?
Under arbeidet introduserte vi speilglasset for to og tre barn om gangen. Hvordan kan vi ta på speilglasset? Hva må vi tenke på? Med varsomme fingre og pinsettgrep, så vi barna håndtere glasset med en forsiktighet? De viste respekt for glassbitene og satte de forsiktig på. De instruerte hverandre og minnet på at dette var skarpt og «vi må pass på så vi ikke skjær oss».
Kategorier
Tusen takk for sydugnad
Endelig et etterlengtet mykt innslag til Rakettrommet.
Tusen takk for sydugnad💖
Rulling av kuler, leker og materialer, men også barna som ruller med egen kropp har blitt en lekerytme hos flere Månebarn. Klinkekuler som trilles raskt, sakte, hardt og forsiktig bortover den lange korridoren. Kropper som ruller som tømmerstokker og overlater bevegelsen til tyngdekraften, noen som bremser med hender og føtter, andre som ruller raskt, slipper kontrollen og lar seg bare rulle. Hvor ender ferden? På skrå, rett ned, inn i gjerdet, mot en venn?
Vi ser barn som triller tromler, baller eller lokk ned bakken og tester egen fart. Kan jeg ta igjen trommelen/ ballen/ lokket eller kan den ta igjen meg? Det er uforutsigbart, litt skummelt og litt spennende.
Å gi rom og tid for denne lekerytmen, for barnas spontaniteten og utforskning blir viktig.
Hvorfor har barna så mye interesse for rullende bevegelse?
Er det fordi det er uforutsigbart hvilken retning de går? Er det bevegelsen barna har interesse for? Spenningen? Er det at det kan gjøres om og om igjen og gir uante muligheter? Vi tar med oss spørsmålene i refleksjoner rundt videoer og bilder som vi har dokumentert.
Hver dag kommer Hilde og Marit og vasker hos oss. Barna blir etterhvert godt kjent med dem, slår av en prat og viser interesse for det de gjør. Vi stopper litt opp i dagen vår, i leiken vår og hjelper til å ta bort ting som ligger på gulvet, vi observerer og følger med når de gjør vaskejobben i barnehagen vår.
I dag ble Månebarna interessert i gulvvaskemaskina. Hilde og Marit tar seg tid til å fortelle og møte spørsmålene som barna kommer med:
Ka e det der?
Ka e det under lokket der?
«Oi, det va skittent»
