Adventstida er snart her. En tid med mange tradisjoner, forventninger og spenning. Vi ønsker å ta med barna i forberedelsene og løfte er materiale som mange forbinder med jula som høytid, granbaret.
Dette skal bli til en installasjon og lyse opp i adventstida.
De store furutrærne har felt masse furukongler inne på barnehagens uteområde. Vi samarbeider på tvers av gruppene for å sanke til advent. Å delta skaper engasjement hos barna på stjerne. «Skal vi vaske konglene vi plukket?» «jaa». Mange vil bli med. Vi vasker og prater om konglene vi har plukket ute i barnehagen.
Neste dag bestemmer vi oss for å male kongler, kanskje vi kan lage en adventsstake? En stake der ettåringene kjenner på sin delaktighet/bidrag?
Vi sitter rundt bordet og spiser to-måltid. Blikkene til barna søker mot vinduet. Det snør, «snø, snø, snø» lyder i rommet. Det er naturlig at væromslaget blir samtaleemnet i måltidet. Ettermiddagens muligheter blir å ta med snøen inn til ettåringen. Snøen lokker barna på stjerne til seg. « kaldt,kaldt» snøen utforskes med alle sanser. Etterhvert henter vi også inn litt is vi har fryst ute i baljer»
Det er minus grader, tørt og kaldt. Kartonger fylt med vann, kongler og små greiner. Det tar ikke mange timer før de fryser. Vi plasserer de forsiktig ned. Et landsby av skygger danner seg på asfalten.
Vi finner fort ut at dette materiale er spennende for barna. Vi trenger mer is!
Familiene tar oppgaven og fryser ned mer vann i ulike kartonger. Stolte hender bærer isen til barnehagen.
Lyset forsterker mønster i isen.
Rundt den store sakkosekken står to ettåringer «ååååå» er lyden. Blikk veksles, så er det to som sier «ååååå» før kroppene faller sakte mot det myke underlaget. «Mere» «ååååå» slik fortsetter leken og flere venner kommer til.
Når vi går inn fra grovgarderoben til stjerne hører vi «aaaaaa» mens stegene og latteren søker mot den rosa døren.
På kjøkkenet hører vi «heia heia heia». Som en magnet strømmer de fleste barna inn fra stjerne til kjøkkenet. Rekken dannes ved kjøkkenbenken, de venter på hverandre. Blikk veksles før de sammen løper over gulvet og roper; «heia heia» samtidig som de ler frydefullt.
Alle er samlet på stolene før måltid. En håndflate banker mot bordplaten. Flere og flere hender søker bordet. Lyden blir høyere og høyere når de har funnet sin rytme i bankingen.
Pedagogene reflekterer over lyder som er en kode for samspill. Det kobler ettåringene sammen til VI.