Kråkefest, kråketing, kråkeslott, kråkereir, urokråke, kråkesølv, kråkehopp
Navnet kråke hører vi ofte i sammensatte ord, gjerne med negativ ordlyd. Kjært barn har mange navn, sies det. Er kråka et «kjært barn»? Er vi i barnehagen glad i kråka? Hvilken plass har den?Har kråka en funksjon i samfunnet? Dette er spørsmål vi tar med oss inn i gruppemøtet.
Hvilke holdninger har vi til kråka? Hva vet vi om kråka? Det finnes mye overtro om kråka. På folkemunne assosieres kråka med død og ulykke, med søppel og bråk. Kan den oppleves som skummel?
Vi som blir neste års solgruppe skal fordype oss i kråka mot høstmartna. I barnehagen har vi besøk av kråka jevnlig, den er en del av barnehagens uteområde, men kjenner vi den? Kanskje kråka kjenner oss bedre?
I arbeidslaget deler vi av våre barndomsminner. Det er en veksling mellom positive og negative holdninger vi har blitt kjent med i oppveksten. En kollega har gode erfaringer med kråka og deler av sin kunnskap; «den er intelligent», «den husker ansikt», « den kan kjenne igjen biler», «den husker hvis vi ikke er snill med den».
Vi opplever at flere av barna er nysgjerrig på kråka. Vi ser fasinasjon i øynene, ivrige hender som peker og de hermer kra- kra-kra. Barn er fri, åpen og gjestfri.
Hvordan møter vi som er laget rundt barnet kråka i forhold til for eksempel gråspurven eller marihøna? Vi reflekterer rundt statusen vi gir dyr og insekt som lever i barnehagen. Kan vi lære noe av barna?
Vi reflekterer også over om dette er overførbart til andre sammenhenger? Hvordan møter vi alle med samme gjestfrihet.
Holdninger, verdier, etikk og empati blir grunnmuren for vårt arbeid med utforskning av kråka og pedagogenes forberedelser.
Hvordan kan kråka få sin plass i høstmartnan?