Omstillingsprosessen er i gang med planlegging og mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det kjente blir tatt bort og flytta på, nye muligheter åpner seg.
Barnesynet vårt er alltid med oss. «Alle barn er født med enorme og genuine ressurser. Hvert barn har sin egenart, sine følelser, sitt potensial og sin vekstrytme med uendelige utviklingsmuligheter… Ulikhetene skal brukes som en ressurs inn i fellesskapet og være fundamentet til en demokratisk dannelse. Barna er aktivt deltagende i sitt eget liv og blir i konteksten de er i eller møter» Vi har troen på barnet, at de vil og at de kan, når vi legger tilrette og lar dem få delta.
Dette ser vi i barnehagen hver dag. Nå som vi har startet endring av det fysiske miljøet og rydding ser vi enda sterkere barnas egenskaper og kapasitet . De oppdager også sine egne ressurser «æ klare det» «æ bær tungt». Når vi inviterer barna inn arbeidet viser de også at de vil støtte og hjelpe til «ska æ bær herren?», «ska æ hjælp dæ?»
Arbeidsøktene viser oss at de flytter fokus bort fra seg selv og ut mot verden. Hva kan jeg bidra med?
I barnehagen kan vi både se, kjenne og føle på at karnevalsfesten nærmer seg. Vi kjenner på en pulserende energi der det er mye på gang. Fra kjøkkenet dufter det mat, kostymer formes, pynt lages og henges opp, lekemiljø skapes, vi lytter til musikk som setter oss i stemning, vi frisker opp tekst og melodi på kråkesangene våre. Vi leker med tanken på hvilken kråke vi skal være, og om vi skal fly, flakse eller sveve. I dag testet vi kråkevingene, og vi gikk paraderunden vi skal gå i morgen.
Praten den siste tiden skaper forventninger, spenning og kanskje en forståelse for hva som venter oss. Barn og voksne har sammen laget en mangfoldig reise mot morgendagens festdag. I kveld skal personalet møtes for å skape det siste drysset som må til på et stort arrangementet. Vi gleder oss til i morgen…. Kra- kra
En base av mørkt stoff er klippet opp til oss alle på Solgruppa. Vi skal lage oss vinger til karnevalsfesten. Et fat med materialer som kanskje kan passe, er en del av invitasjonen for å skape sine vinger.
Vi har grublet og grublet… hvilken posisjon vi skal ta for å nå barnas tanker og ideer. Barna har vist oss at en tråd, et glitterbånd, en tøylapp kan fungere som vinge. Å lage kostymer kan gå fort og være enkelt, men det er veien til kostymet som blir det viktigste for oss. Vi ønsker en delaktighet der barna selv viser vei.
Et sort, glitrende langt bånd på en hylse, små firkanter av samme bånd, et sølv gavebånd, to sorte tøystrimler med sølvprikker og fargerike fjær samles sammen klar til bruk. Lag etter lag monteres materialet på basen. Alt har en betydning. Tankene deles hele tiden under arbeidet. «Den sølve er en stripe, den skal være lang» «fjærene skal være sammen, de er bestevenner» en og en fjær flyr ned til vingebasen, tøystykket som er sort/sølv er «pappa O», det skal ligge to oppå hverandre.
Vi reflekterer over at det første, nøye utvalgte båndet, blir borte når lag etter lag limes oppå hverandre. Barna er ikke resultatorientert, men prosessen i arbeidet, der det veksles mellom leik og utforskning, der tanker og hender jobber aktivt sammen og hele kroppen er med, blir drivkraften.
Pedagogen kommer med forslag om å bruke mer tøy «nei, da ser det ut som en båt». Å lytte blir vår viktigste rolle når forberedelsene er gjort. Gi barna tro på egen tanke og heie på de mangfoldige tolkningene. Noen kan se en båt i materialet mens andre kan tenke at det kan være en fjær i bevegelse. Å finne balansen mellom å lytte, komme med forslag, holde seg i bakgrunn, blir avgjørende for medvirkningen i arbeidet med kostymet.
Hva som er en vinge, hva er som er vakkert, hva som gir mening er opp til den som lager kostymet.
