Ute er det så kaldt, at vi må ha votter på hele tiden. Da mister vi litt av finmotorikken og fingerferdighetene, og ikke minst den taktile erfaringen snøen gir.
Idag tok vi inn et stort fat med snø og jobbet med snøen inne. Vi drysset, klemte sammen, lagde hull med fingeren og bygde biter av snø som et tårn. Vi holdt små biter i hånda til de ble gjennomsiktige og det til slutt bare var vann igjen. Innimellom måtte vi ta pauser fordi fingrene ble kalde.
«Iiiiii!»
«Iskald!»
«Kaldt!»
Kometgruppa og Månegruppa inviterte oss til eventyr og sang på Rakettrommet!
Ser du hvilket eventyr det er?
Tusen takk for den fine stunden sammen!
Vi har hatt en innholdsrik desember på stjerne!
Vi fikk snø ute!
Mange gode klemmer ble delt
Vi har undersøkt og beundret julepynten
Pepperkakeduft fylte barnehagen
Vi har jobbet med messingmortere og knust krydder og laget herlige plingelyder
Vi har kastet erteposer og fått mange mål!
Vi vil ønske alle barn med familie en riktig god jul og et godt nytt år!
Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!
Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit
Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!
Når vi ruller leira , blir den rund i formen
Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter
Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den
Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.
Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.
«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»
Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.