Fra høytaleren strømmer stemningsskapende musikk. Et fat med 4 lys, nellikspiker, kanelstang og stjerneanis fyller rommet med duft av ventetid. Vi venter på jula og bygger forventninger. Kanskje må to-åringen oppdage advent og jul på nytt fra de var ettåringer i fjor?
En fyrstikk tennes og flammen føres over til adventslyset. Noen pedagoger vil synge «Tenn lys» mens andre leser diktet. Sammen skaper vi vår adventstid.
En eventyreske åpnet. Frem fra den titter rollefigurene fra «Skinnvotten», opprinnelig et ukrainsk eventyr gjendiktet av Alf Prøysen. 12 toåringer finner sammen sin inngang til å være med i stunden. Noen vil sitte på gulvet, andre oppå bjelkene. Noen trenger å gå ifra og komme tilbake i løpet av stunden, andre trenger å ha kroppen sin i ro.
Kan eventyret inspirere toåringen? Til leken og i møte med venner? Vi er spente på å følge toåringens spor, også i adventstida.
Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.
Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?
På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!
Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!
Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
En butikk og en kafé sånn at vi kan ha det hyggelig.
Barna i Ugletårnet snakker sammen om hva en by er og hva som fins i en by, og hva som fins på vårt sted, Vikhammer og Vikhammeråsen. Barna har mange erfaringer og historier de vil dele. De fleste historiene er veldig lokale og handler om eget nabolag
Hvordan får man en by til å henge sammen?
Hva skal være i mellom?
Hva bygger sammen en by?
Vi må ha veier, rundkjøringer, motorveier og snarveier! Parkeringsplasser må vi også ha, og garasjer, brannstasjon, flytårn, og flyplass.
