Med advent kommer nye ord, begreper og mye å spekulere på. Ro og tid til å bearbeide alt det nye tenker vi er nødvendig for barna i ventetiden. Det å gjøre sammen, erfare sammen, glede oss sammen og glede andre har vært fokuset vårt i tida mot jul.
Rommet og materialet inviterer alltid til lek, utforskning og at barna skal møtes rundt noe felles. Barna har gått til og fra og de har deltatt i det de synes er interessant i selv. Vi har samlet oss rundt en deig, en sang, gått rundt juletreet, spist julelunsj, hoppet som nissen, danset med musehaler, luktet på julekrydder, tent lys, hørt og beveget oss til nye sanger, utforsket is og snø.
Vi ønsker dere alle en strålende jul med gode minner. GOD JUL!
Når det daler ned store filler av snø, fylles vi av nye idéer og inspirasjon til leken. Skøytebanen brøytes av ivrige arbeidere med skjær og kasser omdannet til snøskuffer. Snøskuffene lager stier og veier i snøen, og skøyteløperne følger svingete veier og vegkryss.
Akebakken har fått seg nytt hopp, og det siktes, planlegges og diskuteres hvordan man kan få mest mulig fart og svev.
Plutselig snør det så mye at vi nesten ikke kan se hverandre over skøytebanen, og alle Uglebarna blir om til snømenn!
Fra snøhaugen bak skøytebanen ble det hoppeplass, som vi bestemte oss for å fylle med snø for å lage en mykere landing.
I Ugletårnet er vi så tett på naturen at alle skifter får stor betydning for vårt rom ute og vår hverdag. Vi lar oss forundre og begeistre av endringene, og mulighetene de gir!
Fra høytaleren strømmer stemningsskapende musikk. Et fat med 4 lys, nellikspiker, kanelstang og stjerneanis fyller rommet med duft av ventetid. Vi venter på jula og bygger forventninger. Kanskje må to-åringen oppdage advent og jul på nytt fra de var ettåringer i fjor?
En fyrstikk tennes og flammen føres over til adventslyset. Noen pedagoger vil synge «Tenn lys» mens andre leser diktet. Sammen skaper vi vår adventstid.
En eventyreske åpnet. Frem fra den titter rollefigurene fra «Skinnvotten», opprinnelig et ukrainsk eventyr gjendiktet av Alf Prøysen. 12 toåringer finner sammen sin inngang til å være med i stunden. Noen vil sitte på gulvet, andre oppå bjelkene. Noen trenger å gå ifra og komme tilbake i løpet av stunden, andre trenger å ha kroppen sin i ro.
Kan eventyret inspirere toåringen? Til leken og i møte med venner? Vi er spente på å følge toåringens spor, også i adventstida.
Når barna i Ugletårnet tegner og maler er det ofte de synkroniserer seg mot hverandre eller lar seg inspirere av hverandre så mye at de nesten lager det samme. Med husene til nabolaget vi bygger er målet vårt derimot å få øye på husenes egenart og detaljer slik at vi kan kjenne dem igjen.
Hvilke detaljer gir gjenklang i oss?
På turene våre har vi satt oss foran hvert hus for å beskrive det vi ser. Og heldigvis legger vi merke til forskjellige detaljer!
Vi har skrevet ut bilder av barnas hus, men vi så at på Ipad’en ble det noe helt annet. Der kunne vi forstørre detaljer slik at vi kunne se dem tydeligere. Da oppdaget vi mange ting vi ikke hadde sett før!
Tenk at noen tak har diamantformer og andre tak har bølger!
Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
