På studiedagen 2.januar snakket vi i personalet om alt det vi har gjort i prosessarbeidet med jord på stjerne.
Hva har skapt begeistring?
Hva har skapt motstand?
Hva har skapt nye tanker på veien?
Hvilke andre ting rører seg i gruppa, som vi kan ta med oss?
Hvordan kan vi ta med oss alt dette inn i prosessen mot karnevalet vårt 27.februar?
Ettåringene liker bevegelse
Å bevege egen kropp i store og små bevegelser, la musikken strømme inn i oss og la den bevege oss, å kommunisere gjennom bevegelse, få gjenstander til å bevege eller endre seg – det er spennende! Vi fryder oss, det kribler, små føtter tripper, vi hviner av glede!
Jord er i bevegelse når vi beveger den, men ellers ligger den ganske stille. Hvordan i alle dager kan vi kle oss ut som jord? Være jord? Uten barnas delaktighet, forståelse og energi vil det ikke ha noen verdi!
Det ligger likevel en kraft og energi i jorda, et potensiale for liv. Når frøet møter jorda skapes det både bevegelse, forandring og energi!
Frø som spirer er en sakte prosess, men i timelapse går det fort og vi kan se hvordan planten vokser og beveger seg!
Inni eplet og tomaten er det frø! Vi plukker dem ut når vi skjærer opp frukt, og så putter vi dem i jorda og vanner godt.
Det er tidlig morgen, noen leker, noen tegner med kullstifter og noen sitter ved frokostbordet. To pedagoger er på jobb og den siste pedagogen kommer på sein vakt inn døren.
Plutselig går brannalarmen, ikke varslet denne gangen. Blikkene våre møtes, kroppene spenner seg kanskje litt, vi kjenner på at vi må virke. Vi vet hva vi skal gjøre. Noen vil holde hånden, noen følger raskt etter og noen har motstand i seg over at vi skal gå ut. Nå må vi gå ut til utestuen, vi kan ikke kle på oss, husker dere hvordan vi gjorde det sist? «Det er ikke farlig sier et av barna» nei, nå øver vi oss, vi går sammen og passer på hverandre.
En fin øvelse der vi reflekter over at øvelsen kom uventet og over ekte reaksjoner både fra barn og pedagoger.
Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyanter og fargeblyanter. Saks og Lim har også vært med i kreasjonene. Barna har tegnet, skapt, fantasert, laget fortellinger og historier.
Tegning betyr mye for oss. Og for noen, mer enn andre. Alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke. Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag har vi fordypet oss i prosessen vår med Løvetann.
Sammen har vi vært på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.
Vi tatt oss tid til å rette blikket vårt mot Løvetannen og dens detaljer. En blomst som i sin levetid går igjennom et utrolig foranderlig utrykk. Vi må bare ta oss tid til å stoppe opp og ta oss den tiden det tar å fange opp alle de bite små detaljene som gjemmer seg.
Nettverksmøte på Øya barnehager fikk oss inn på nye tanker og til å få enda mer tygde på kunnskapen rundt tegning. Og tegningens betydning for oss.
Det finnes mange måter å jobbe mot et tema, denne gang ønsket vi å rette blikket mot tegning. Man kan tenke seg at det finnes hundre måter å jobbe med tegning på, vi følte denne gang at det kjentes riktig å gå inn for å se på Løvetannens detaljer. Vi skal koordinere blikket og hånden.
Oppgaven barna fikk var:
Dere kan selv velge hvilket utsnitt av Løvetannen dere vil tegne.
Det kan være blomsten, stilken, frøene, bladet eller hele løvetannblomsten.
Dere skal tegne med gråblyant på et hvit ark.
Dere kan bruke ulike verktøy for å se detaljene.
Hva ser du? Hva ligner det på?, fikk barna spørsmål om under arbeidsøktene.
Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.
Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.
Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.
Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.
Kråka – Ola Bremnes
På taket sett ei kråke kledt i grått og svart På taket sett ei kråke Æ trur ho har det hardt Ho sett så stilt og sture og ser utover fjorn med tomme, trøtte øya som ligne pepperkorn På taket sett ei kråke På toppen av et hus Og stirre inn i botten av en morrakråkeblues
Og kråka spør sæ kanskje kor de andre kråken e Det kan se ut som de har reist og ikkje gitt beskjed Ho tenke at ho kanskje e førr trøtt og teit og tung. Ka hjelpe det om du kan fly når ikkje du e ung? I flokken e ho ferdig med et liv i sus og dus. Nu sett ho der og bakse med en mårrakråkeblues
På taket sett ei kråke og føl sæ ganske pjusk Ho ser ut som en filleball et kjempelommerusk. Ho prøv å få humøret opp Ho prøve på å le Men det e ganske vanskelig når nebbet peike ned Så flyr ho ut i dagen med et rått og rustent «kræ» Og spør du kem den kråka va -så ikkje se på mæ.
Høgt oppi grana satt kråka så grå «Nå har jeg en ostebit i munnen min» Og nede på bakken sto reven og så At kråka hadde en ostebit i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang Mens kråka hadde ostebit i munnen sin «Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang Selv om hun hadde ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
«Og far din var sanger» sa reven og sprang Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin «Han holdt jo konserter og hver gang han sang Så måtte han ha ostebit i munnen sin» Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Syng for meg kråke» Men kråka hu sa «Ingen kan synge med mat i munn'»
Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang Selv om jeg har en ostebit i munnen min» Og osten falt ned med en eneste gang Og reven tok og puttet den i munnen sin Og reven han sang «Tralalalalala Livet er herlig og osten er rund Sangen var stygg det var sant som du sa Ingen kan synge med mat i munn'»
