Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.
Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.
Ææææææææ
Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.
Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien
Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.
Utforskning av egen stemme?
Ekko?
Kraft?
En invitasjon til en venn?
Er det en trang til å få ut noe?
En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?
I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?
Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?
Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?
Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?
Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?
Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.
Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.
Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.
McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.
Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.
