Stikkord: ilag

Kategorier
Måne

Båndene styrkes

For hver uke og hvert treff styrkes båndene våres. Barna blir bedre kjent med hverandre gjennom samspill, samtaler og felles opplevelser. De finner ei hånd på tur, kanskje er det en hånd de kjenner godt fra før, eller en hånd de enda blir kjent med. De klatrer, finner blomster, fargerike steiner og undrer seg sammen over det de finner. I fellesskap sitter vi å spiser lunch mens de ser på fuglene som flyr rundt oss.

I permakassene setter vi poteter sammen. Vi vil treffes til ny oppstart og kunne samles rundt permakassene for å følge med noe vi har skapt i lag.

Samtidig som barna blir bedre kjent med hverandre, blir barna også kjent med pedagogene på gruppa. Det har blitt naturlig å henvende seg til pedagogene fra begge husene for barna. Vi begynner å bli godt kjent, vi begynner å bli et lag.

Kategorier
Måne

Vi treffes

Månegruppa og Grønneplene skal forenes.

Til høsten blir vi den nye fireårsgruppa. Navnet på gruppa? Det vet vi ikke enda… Vi er spente!

Planen er å treffes to til tre ganger i uka frem til ferien, også med noen dager der alle hentes på Planetringen.

Vi skal bli godt kjent med hverandre, både barn, foreldre og pedagoger.

Det skapes et fellesskap.

Vennskap som igjen vil føre til trygghet og gjensynsglede ved oppstart i høst.

Denne uka startet vi med treff i gymsalen, felles måltid og lek ute på Vikhammeråsen.

Kategorier
Planetringen Barnehage

“Jeg er et strå jeg!”


Etter en lang prosess med arbeid og fordypning i strået, er den store dagen her –
karnevalsdagen. Dagen hvor vi skal få vise frem hvor godt kjent vi har blitt med strået
som gruppe, men også hvert enkelt barn. På karnevalsdagen er alle barna kledd i
selvlagde kostymer. Hvor hver og en har sittet og tredd nål med garn i alle stråets farger,
flere uker i forveien. Noen har en eng med strå, mens andre har en liten bukett med strå,
noen har korte strå, mens andre har lange. De er ulike, akkurat som strået.


På karnevalsdagen sitter strå-gjengen spente og stolte over arbeidet sitt på
Rakettrommet. Øynene er fokuserte på det som foregår og ansiktene viser en blanding
av konsentrasjon og glede. Vi er klare for paraden, den store paraden hvor hver avdeling
går stolte, nervøse og spente gjennom de ulike rommene i barnehagen for å vise frem
deres prosess.


Plutselig hører vi harmonisk musikk i det fjerne, lyden blir bare sterkere og sterkere.
Hvem er det som kommer? Barna sitter spente og blikket er fokusert.. Det er kråka som
kommer! De flakser med vingene sine og de glir nærmest gjennom Rakettrommet, forbi
stråene. Det er nesten sånn at stråene rasler i takt med vinden fra vingene. Det ene strå-
barnet følger med på bevegelsene til kråka der de flyr forbi, han ser på de andre strå-
vennene sine, ser ned på seg selv, han kjenner litt på kostymet sitt og studerer stråene
han har sydd, han reiser seg opp og i takt med ordene hans løfter han armene i været og
sier “jeg er et strå jeg!”

Kategorier
Stjerne

Vi skaper en møteplass

Vi går gangstien mellom husene på barnehagen vår

Vi løp, klatra, hoppa og balanserte. Vi delte blikk, smil og latter, og møttes i bevegelsesgleden.

Vi sang og danset sammen, og viste hverandre sanger vi liker. Sannelig kunne vi noen av de samme sangene også!

Denne gangen tok vi med oss jordtunnelene våre som en felles møteplass. Neste gang vil vi ta med oss fjær vi kan jobbe med sammen.

Kategorier
Stjerne

Oppdagelser i møte med leire

Jorda i ramma vår er helt frossen og hard og nedsnødd, så nå har vi funnet oss et mykere materiale fra jorda – et veldig finkornet og plastisk materiale!

Fingrene setter igjen merker når vi drar av en bit

Vi kan sette sammen biter av leire, og da sitter de fast!

Når vi ruller leira , blir den rund i formen

Vi kan dra dra hverandre leira til mange små biter

Vi kan lage hull i leira ved å stikke fingeren i den

Disse grunnleggende erfaringene som hendene gjør seg, lagres og bygges videre på neste gang. Etterhvert som vi bygger erfaring og kunnskap om materialet leire, vil vi kunne forme den på stadig flere måter.

Karin Furuness beskriver hvordan formene som oppstår i arbeidet med leire ofte gir barna en eksplosjon av idéer til hva bitene ligner på eller hva de kan forestille eller bli til.

«Leiren er svært kommuniserende, både gjennom den dialogen barna fører med seg selv, med materialet, og i det samspillet som oppstår mellom barna.»

Furuness, K. (2018). Å skape gjennom forming. Stockholm: Cappelen Damm.