Kategorier
Tegneoppgave med inspirasjon fra Ugletårnet
Stikkord: inspirasjon
Kategorier
Leik og læring
Forholdet mellom leik og læring har vi snakket om siden starten på 1800-tallet. Barns rett til lek står skrevet i FN’s barnekonvensjon, men vi kan ikke minnes ofte nok på leikens betydning og viktighet.
Noen er redd for læringsbegrepet i barnehagen, blant annet at læring får for stor plass i barnehagen. Vi tenker at vi ikke skal være redd for det, så lenge vi klarer å se sammenhengen mellom leiken og den læringa som skjer gjennom leiken. Barnet er, gjennom leiken, hovedpersonen i sin egen verden. De kobler sine erfaringer og kunnskap og bringer det inn i leik og samspill med andre.
Nå som våren er her, med grønne blader, blomster og sand tilgjengelig innbyr naturen til kakebaking, blomstersupper, og andre retter. Men det er ikke «bare» en lek. Når vi setter oss ned sammen med barna og tar oss tid til å lytte og høre på samtaler opplever vi at det er så mye mer:
Underveis i leiken og hestehoven rives i biter for å lage «honning», dukker det opp innspill og tanker om blomstens nektar. Hva er egentlig blomstens nektar?
«Det e noe som bia og homla spise eller drikk. Homlan har sånn rør, nesten som sugerør som sitt fast i munnen. Dem sug nektaren i midten på blomsten. Det e drikken og maten dæmmes.» (Jente, 6 år)
Det snakkes om bearbeiding av blomstens nektar:
Kanskje det må varmes i ovnen?
Går det an å drikk nektaren uten at vi gjør no mer med den?
E den giftig?
Barna henvender ikke bare spørsmålene til oss pedagoger, men også til vennene sine. De deler kunnskap enten fra turer de har vært på sammen med foreldre eller ting de har lest i bøker.
Når vi får nye materialer til avdelingene introduserer vi det til barna før vi tar det i bruk.
I dag hentet vi de nye grønne kaffekannene av tre, gullskjeene av metall, tresleiver, brett og små trebeger til avdelingen.
Vi presenterte det på en stubbe med et rådyrskinn på som ramme.
«Hva er dette»? «Hvordan kan vi bruke det»? «Hvordan behandler vi det»?
Er Stjernebarna for små til å få denne presentasjonen?
Vi tenker ikke det. Vi har tro på at ettåringene er kompetente og forstår. Vi tenker at vi kan lage et godt grunnlag for at ett- og toåringene lærer å behandler materialene med respekt.
Det ser vi også når vi sender kaffekanner, brett og skjeer rundt så de får se på, kjenne på og smake på det. De sender videre.
I leken skjenker de drikke i beger. «Tsssj» sier de mens de holder kannen på skrå over koppene og serverer.
«Læring skjer i relasjon med andre, en aktivitet, rommet og materialet». (Boka vår, Planetringen barnehage.)
Kategorier
Fantasi verden
Ved bruk av et mangfold og en rikdom av materialer, skaper vi muligheter for barna til forskjellige former for lek. Etter iscenesetting av en pedagog, fikk barna se materialer på en ny måte. Det gir forskjellige muligheter til utforskning, undring, lek og kreativitet. De henter andre naturmaterialer som er tilgjengelig til å skape en fantasifull lek. Vann, is og greiner blir med i skapelse av en maskin, vindmølle, by eller et show. Alt materiale blir til en møteplass i gaphuken til barna. En plass hvor de går til og fra og hvor de inviterer vennene sine til å være med på leken.
Kategorier
Snølek inne
På et stort tinnfat bugner det av strimlet papir.
Vi har snø som daler ned på veggen ved bruk av prosjektor. Det blir en del av det estetiske inntrykket av snø i innemiljøet.
Vi skaper en møteplass inne, inspirert av årstiden og snøen vi ser dale ned utenfor. Ett av barna tar med papir i hendene, går til vinduet og ser ut.
«Nø» sier han og peker ut. Så går han mot filmen av snø som daler ned på veggen og peker på snøen der også.
Litt forsiktig i starten før flere barn kommer til og vil være med.
«Snøen daler lett og fint….»
«Snøen» drysses over hodet.
Kroppene åler seg rundt i papirstrimlesnøen.
Det legges hvite dunger varsomt på hodene til hverandre. De betrakter hva som skjer når papiret daler ned i fanget.
«Snøen» klistrer seg fast til kroppen.
Med annet materiale i nærheten blir papirstrimlene brukt til annen aktivitet . Putte i og ta ut.
