Kategorier
Sol

Sanger i prosessen vår

Vi på Solgruppa har valgt oss to sanger og en instrumental som kan gi oss nye impulser, vekke stemning, nysgjerrighet og følelser knyttet til kråka. Vi har gjort et bevisst valg av musikk som vi tenker kan støtte prosessen både i tekst og melodi. Vi har funnet noe som er nytt for oss alle. Kanskje blir vi mer utforskende når vi starter med samme utgangspunkt.

Vi hører på teksten og snakker om det vi hører. Sangen om reven og kråka oppfatter vi som en lett og munter sang. Et av barna finner humor i sangteksten. «Kråka hadde ostebit i munnen sin» og «ingen kan synge med mat i munn» er setninger som går igjen. Vi foreslår at vi kan bruke den som matsang i denne perioden.

Instrumentalen Flygande kråka vekker andre følelser. Den gjør oss kanskje litt tankefull og inspirerer til bevegelse.

Sangen om kråka gir oss noe annet. I starten synes en at sangen om kråka er litt skummel. Vi fortsetter allikevel å høre på den, mens vi jobber oss gjennom den sammen og snakker om både teksten og følelsene sangen skaper i oss. Etter noen dager er ikke sangen skummel lenger, men hun spør om vi kan høre på den i flere situasjoner. Vi snakker om at vi blir kjent med sangene.

Kråka – Ola Bremnes

På taket sett ei kråke
kledt i grått og svart
På taket sett ei kråke
Æ trur ho har det hardt
Ho sett så stilt og sture
og ser utover fjorn
med tomme, trøtte øya 
som ligne pepperkorn
På taket sett ei kråke
På toppen av et hus
Og stirre inn i botten av
en morrakråkeblues

Og kråka spør sæ kanskje 
kor de andre kråken e
Det kan se ut som de har reist
og ikkje gitt beskjed
Ho tenke at ho kanskje e førr
trøtt og teit og tung.
Ka hjelpe det om du kan fly 
når ikkje du e ung?
I flokken e ho ferdig
med et liv i sus og dus.
Nu sett ho der og bakse
med en mårrakråkeblues

På taket sett ei kråke
og føl sæ ganske pjusk
Ho ser ut som en filleball
et kjempelommerusk.
Ho prøv å få humøret opp
Ho prøve på å le
Men det e ganske vanskelig
når nebbet peike ned
Så flyr ho ut i dagen
med et rått og rustent «kræ»
Og spør du kem den kråka va
-så ikkje se på mæ.

https://youtu.be/MSOWfidzl5s?si=jS-szy8H8Yg3giH_

Reven og kråka – Alf Prøysen

Høgt oppi grana satt kråka så grå
«Nå har jeg en ostebit i munnen min»
Og nede på bakken sto reven og så
At kråka hadde en ostebit i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

«Jeg husker vel mor di» sa reven og sprang
Mens kråka hadde ostebit i munnen sin
«Jeg kan ikke glemme hvor vakkert hun sang
Selv om hun hadde ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

«Og far din var sanger» sa reven og sprang
Mens kråka hadde en ostebit i munnen sin
«Han holdt jo konserter og hver gang han sang
Så måtte han ha ostebit i munnen sin»
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Syng for meg kråke» Men kråka hu sa
«Ingen kan synge med mat i munn'»

Til slutt tenkte kråka «Nå tar jeg en sang
Selv om jeg har en ostebit i munnen min»
Og osten falt ned med en eneste gang
Og reven tok og puttet den i munnen sin
Og reven han sang «Tralalalalala
Livet er herlig og osten er rund
Sangen var stygg det var sant som du sa
Ingen kan synge med mat i munn'»

https://youtu.be/QIc81aAL-s0?si=dan__DYHMyk3npwa

Flygande kråka – Julie Alapnes

https://music.youtube.com/

Kategorier
Sol

Vi kreerer en installasjon

Skal vi bygge noe?

«Ja»!

Vi finner frem sponplater, limtreklosser, plank, skruer, målebånd, vater, skrumaskin og sag, så setter vi i gang.

Hva skal det bli mon tro?

Det vet vi ikke enda. Må det bli til noe da?Hvem vet hva det skal bli i leken og fantasien fra dag til dag…

«Et marihønehus».

«En traktor».

«Vi skal gjemme oss inni».

Ivrige hender finner skruer.

«Her»!

De vil bygge, bidra i fellesskapet om å skape noe til rommet vårt. En foranderlig møteplass der vi kan samles i lek og kroppslighet.

Hensikten vår? Noe samskapende. Å få bidra. Ivrig. Bidra med sitt uttrykk og språk.

Kategorier
Stjerne

Lyden av skrik, hyl, brøl

Mange av oss kan kjenne på følelsen av å ha lyst til å skrike eller hyle når vi skal gå igjennom en undergang eller en tunnel. I refleksjonen mellom pedagogene minnes vi som barn, en trang til å skrike, eller hyl.

Gjenklangen fra vår egen barndom blir med på gruppemøte når vi løfter lyden skrik, hyl, brøl , som oppstår i rommet av og til i ulike settinger.

Ææææææææ

Et barn ser seg i speilet mens æææææ skrikes ut i rommet.

Ææææ høres i tunnelen i uterommet eller i tipien

Et barn ser på at annet barn, sammen skaper de en samklang av ææææææ skriket.

Utforskning av egen stemme?

Ekko?

Kraft?

En invitasjon til en venn?

Er det en trang til å få ut noe?

En måte å uttrykke seg på, som tegning, leire?

I hvilke situasjoner hører vi skriket/hylet?

Er det et skrik av glede? Forventning? Respons? Frykt? Redsel? Spenning?

Hvordan opplever de andre i rommet lyden? Henger de seg på? Blir de redde?

Hvordan opplever pedagogene lyden? Stopper vi det? Forundres vi og løfter det til refleksjon? Kan vi forstå det på en annen måte?

Hyling og skriking har vært viktig for menneskets overlevelse. Det er viktig å kunne tolke andres skrik, mener forskere. Men hvor gode er vi egentlig til å skille mellom ulike skrik?

Hyling kan formidle mange ulike følelser, skriver Frank T. McAndrew.

Psykologiprofessoren skriver at menneskenes hyl er utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, hvor nyanser som volum og timing gjør at hylet kan signalisere ulike meninger.

Vi hyler og skriker av ulike årsaker. Et hyl kan være et signal på både glede og fare.

McAndrew påpeker at det å kunne skille mellom ulike skrik er viktig for å avgjøre hvordan vi skal reagere på situasjonen som forårsaket skriket.

Men hva er det med et skrik som gjør så stort inntrykk på oss? Det finnes jo mange lyder som både er lyse og høylytte som ikke får oss til å reagere på samme måte.

Kategorier
Måne

«Maskinen som tar bort alt skitne i barnehagen»

Hver dag kommer Hilde og Marit og vasker hos oss. Barna blir etterhvert godt kjent med dem, slår av en prat og viser interesse for det de gjør. Vi stopper litt opp i dagen vår, i leiken vår og hjelper til å ta bort ting som ligger på gulvet, vi observerer og følger med når de gjør vaskejobben i barnehagen vår.

I dag ble Månebarna interessert i gulvvaskemaskina. Hilde og Marit tar seg tid til å fortelle og møte spørsmålene som barna kommer med:

Ka e det der?

Ka e det under lokket der?

Her er det skittent vann

«Oi, det va skittent»

Her er det rent vann
Kategorier
Ugletårnet

Emil fyller 60 år!

Idag fikk barna i Ugletårnet en invitasjon! Den ble personlig levert av skolebarn fra Vikhammeråsen Grendaskole.

Men… Emil er jo et barn? Kan han være 60 år?

Vi går til vårt eget bibliotek på loftet og finner frem alle bøkene våre om Emil i Lønneberget. Så lager vi vår egen leseklubb!

– Hva står det med bokstavene der?

– Det står Emil!

– Se det står det samme som på boka!

– Jeg vil tegne Emil!

– Jeg vil lage min egen Emil-bok!

For å forberede oss, skaper vi et felles og ferskt referansegrunnlag som gruppe. Da leser vi, lytter, gjenforteller, tegner og fabulerer sammen om temaet.

Kan noen se hvilken historie dette er?