Stikkord: kuler
Lekerytmer ute og inne
I høst opplevde vi ei gruppe som hadde behov for å finne ut av den nye barnehagehverdagen med flere nye pedagoger, færre voksne, nye rom, samt nytt og mer materiale tilgjengelig. I tillegg vekslet vi mellom utestart og innestart.
Med ulik struktur og ulik rytme annenhver uke (en uke med innestart og en uke med utestart), så vi etter hvordan barna fant en gjenklang i leiken sin disse ukene.
Dette førte oss inn i en refleksjon rundt rytme og videre til ordet «lekerytme». Vi trakk paralleller mellom «rytme» og «gjenklanger».
– Kan barna finne en rytme i leken sin?
– Kan vi se en rytme og en gjenklang i barnas lek disse ukene?
– Hvordan kan vi iscenesett slik at barna kan finne rytme i dagen sin?
– Hvorfor ser vi på rytme som så viktig?
Vi tenker at rytme i leiken er å finne tilbake til noe som er gjenkjennbart, noe barna kommer sammen om, noe som skaper et samhold, en felles interesse og noe som er mulig å utforske videre.
Hva så vi?
Vi så raskt at kula ble en metafor som skapte interesse og som åpnet for en felles utforskning hos mange barn. Kula var uforutsigbar, vi visste aldri hvor den havnet, vi møtte den i ulike størrelser, ulik tyngde og var laget i ulikt materiale, men den hadde behov for et materiale sammen med seg. Her kom rørene inn.
Med kula i sentrum ble det ute satt sammen rør i lange baner i skråninger, på levegg og i trappa. Inne ble høydeforskjellen på scenen brukt, benken på malerommet, paller og veggen med metallhyller. Barna skapte selv noe som kunne utforskes.
Vi så testing av fart, refleksjon rundt ulike kuler, store og små justeringer og beregning og av kulas treffpunkt. Vi hørte latter og så iver og spenning hos barna i leiken med kula i baner.
Forberedelser
Karneval
Vi lager selv
Kuler
Karnevalsantrekk
Det fysiske miljøet
Kula i adventstida
Kula som er skjør og knuselig, kula som glitrer, kula som vi kan speile oss i, som gir oss et morsomt ansikt og som vi kan se en venn i. Kula som er blank og kula som er matt. Kula som pynter opp og gjør det fint.
Kula, banen, rulling…
Vi utforsker, ikke bare en ting, men flere.
Hvor går kula raskest? Den sida med rør som er høyt opp eller der rørene er lavere?
Hvor skal røret settes for at kula skal gå oppi?
Hvordan få kula til å hoppe og attpåtil havne oppi det store fatet?
Når vi ruller, hva kjenner vi på da? Spenning, svimmelhet, motstand i kroppen? Adrenalin?
Vi ruller nedover, bortover og oppover. Når vi ruller nedover, går det fort og vi vet ikke hvor vi havner, bortover må vi ta i mer med musklene våre og når vi skal rulle oppover, ruller vi ned igjen.
En pedagog begynner å rulle sammen med barna – hva kjenner hun på? Svimmelhet, ubehag, spenning, minner fra egen barndom som dukker opp, adrenalin. Tør jeg å slippe meg helt opp? Tenker konsekvenser og reserverer seg.
Vi ser på glasskula – kan alle kuler kastes eller trilles? Kula sendes rundt og barna forteller hva de ser. På den ene sida er bobla stor og når vi snurrer rundt, blir den mindre og vi ser lyset som lager et «bål» i kula.
Kuler er også sentral når vi dekker på til selskap.