Å skape et avtrykk av blåbærlyng i leire.
Dette var rammene for aktiviteten.
«Vi la blåbærlyng oppå leira».
«Vi trykka ned så kjevla vi det, så tok vi av og laga det sånn».
«Vi laga blåbærlyng».
Å skape et avtrykk av blåbærlyng i leire.
Dette var rammene for aktiviteten.
«Vi la blåbærlyng oppå leira».
«Vi trykka ned så kjevla vi det, så tok vi av og laga det sånn».
«Vi laga blåbærlyng».
En tur til blåbærskogen for å se nærmere på lyngen. Vi plukker med oss til videre utforskning.
Hva ser vi?
Blåbærlyng, med stilker…blad…bær.
Naturen inspirerer oss til en skapende aktivitet.
Et stort gråpapir spennes opp på tavla i gangen. Perfekt arbeidshøyde for treåringen. Arbeidet begynner med grønn maling og pensel.
Oppgaven er å male blåbærlyng.
Hvordan kan blåbærlyng se ut?
Streker males, både på kryss og tvers. Penselen dyppes i maling igjen og dytter på arket, til prikker.
De kobler det de syns malingen ligner på til blåbærlyng. Alt i fantasien skjer i lyngen.
«Den når sikkert opp til toppen av blåbærlyngen» sa en pedagog som kom forbi.
«Det e en liten sjiraff»….
I etterkant sitter vi og ser på maleriet vårt. Fargen fra bæra er blitt lilla og rosa nå. Spennende med så mange fine farger i et bær!
I lag skaper vi en hage av fryd
Med setningen «estetikken er en viktig kunnskapsvei i Reggio Emilia», viet vi første dag til kunsten og pedagogrollen.
Besøk hos vår lokale kunstner Bjørg, stopp ved « reiret under vingen på Vikhammer skole og et besøk på K.U.K i Trondheim.
Heftet som ble delt ut fylles med refleksjoner, spørsmål og notater som blir viktig for oss å ta med inn i det nye barnehageåret.
Inger Anne Wahl avslutter dagen med fargelære og teknikker og bruk av sitrusfrukter som utgangspunkt.
Dag 2
Poppup med ulike uttrykk
Vi «lader» oss til prosesser med barna med snekring, baking, sylting og sying.
Etter nyårets oppsummering av prosessen på Sol valgte vi å henge opp mange bilder. Dette gjorde vi for å inkludere barna i refleksjonene om veien videre, og hva vi skal fokusere på mot karneval.
Bilder av turer, insekter, terrariet, edderkopp og marihøner.
Det ble et sterkt engasjement. Det lyste av øynene, og de begynte å fortelle og vise med kroppene sine om marihøna. Små fingre viste hvordan den gikk fra bakken og opp i hånda, hvordan den klatret på arma, opp i nakken, på kinnet, i panna, på ørene og på hodet. At den gikk på bakken og at den fløy i lufta.
Vi måtte hente marihønene tilbake til miljøet vårt.
Til fruktmåltidet snakket vi om det kommende karnevalet.
Det var en klar enighet om at det skulle lages marihøner som skulle gå på kroppene våre.
Hvor på kroppen skal de gå da?
«Æ vil ha den på foten, på tåa».
«Den kan gå på ryggen».
«Den kan gå på kinnet».
«Den kan gå på puppan».
«Den kan gå på hodet».
«Den kan gå på hånda».
«Marihøna spise snø» sa et av barna.
«Spiser den snø»? «Ja, og bæsj».
«Den spise også blad» svarte et annet barn.
Et arbeidsbord med silkepapir, A4 ark, vannmaling og fettstifter står frem i rommet. Vi maler, tegner, bretter og henger opp, ser og prater om. Dag etter dag med fine arbeidsøkter gir pynt til karnevalsfesten. Det har vært viktig for oss å skape pynt der 2 åringen er delaktig med sin tanke og uttrykk.
Penselen føres også opp mot hake og kinn. Å se i speilet at en ser annerledes ut, kan også være en forberedelse til karnevalsfesten.