Vi går gangstien mellom husene på barnehagen vår
Vi løp, klatra, hoppa og balanserte. Vi delte blikk, smil og latter, og møttes i bevegelsesgleden.
Vi sang og danset sammen, og viste hverandre sanger vi liker. Sannelig kunne vi noen av de samme sangene også!
Denne gangen tok vi med oss jordtunnelene våre som en felles møteplass. Neste gang vil vi ta med oss fjær vi kan jobbe med sammen.
Vi beundrer de fine jordkostymene vi har malt og limt jord på. Vi prøver dem på og tester dem på en runde rundt i barnehagen. Med oss har vi sangen og bevegelsene fra sangen vår «Frøet» av Finn Kalvig.
En liten generalprøve før den store karnevalsdagen i morgen!
I rommet er det dekket med svart gjennomsiktig tyll, lys fra projektor og instrumental musikk som støtte til bevegelsen.En liten flokk er invitert inn denne morgenstunden, så er vi igang.
Et langt tyllstykke blir løftet opp og lagt over armene. Tyllet blir som en forlengelse av armen som strekker seg og forvandler henne til ei kråke i lufta.
Et barn står oppå bjelken, kaster tyllet opp i lufta, hopper ned og ser på hvordan tyllet danser i lufta på veien ned.
Et møte med lyset får oss til å oppdage at det kan «kile» huden vår og at en skygge skapes. «Jeg ser skyggen min», «Se! Jeg flyr!».
Hvert barn bringer sine tanker, ideer og tolkninger inn i økten. Noen beveger seg rundt i rommet, noen observerer, noen gjør seg kjent med tyllstoffet, noen søker til de andre kråkene i rommet. Barna går til og fra iscenesettelsen. De kjenner selv på når de skal tre frem og tre tilbake. Når vi ser på dokumentasjon i etterkant kommer det enda sterkere frem de ulike måtene å delta på som støtter vårt syn om at barna «hundre språk».
En sang som ofte høres på vårt hus 🎶
«En ring av gull,
en riktig stor
med plass til alle hender.
Der ingen er størst
der ingen er minst.
Der ingen er først
der ingen er sist.
Vi holder fast så alle kjenner
at ringen er smidd av gode venner»
https://open.spotify.com/track/1l8xzJDjxkpcJAsNLy63G6?si=wjzWKyo4R5GXwV26Ejwmdw
I vår lille krok har vi en stor tavle som vi oftest bruker kritt på. Sist uke jobbet vi litt med stemning i kroken og reflekterte over bruken. I dag tilrettelegger vi med vann.
Flere barn og en pedagog har funnet seg til rette i kroken vår. «Kainn du sett på kråkesangen Eline?» Penselen blir dyppet i vannet, så møter den tavleflaten. Det skjer noe forunderlig når vannet tørker, en endring i utrykket. «Æ male kråka æ» «kråka, kråka, kråka» Stemningen er satt. Stunden varer og varer…
