På tur møter vi en gruppe barn som er eldre enn oss. Noen av dem har klatret opp i furutreet.
Det store furutreet.
Det er høyt, det ruver over oss med sine mektige grener.
Det har til nå virket som en uoppnåelig oppgave å skulle klatre så høyt. Komme seg opp i selveste storfurua.
«Wooow…»
Det står ei kraftig grein støttet oppover stammen på treet.
Den hadde de klatret på for å komme seg opp.
«Æ vil opp. Hjelp mæ opp»…
Vi snakker om å øve på å klatre selv. Mestre det for egen maskin. Utvikling.
Det klatres, de sklir med igjen, prøves på nytt…
Litt veiledning og støtte fra pedagogen som er tett på aktiviteten.
Til slutt er det to av guttene som kommer seg opp.
«Wooooow»!!
Flere vil prøve.
Dagen etter vender vi tilbake til treet. Gjensynet forteller at vi møter noe som betyr noe for oss.
«Se! Treet!»
Flere barn ville klatre.
Noen har erfaring med å komme seg opp fra forrige tur. De veiledet, og støttet. En hånd å holde i, et puff i baken på vei opp, «der kan du holde hånda di».
Ut grinda, forbi parkeringsplassen, over fotgjengerfeltet og oppover Vikhammermoveien. Inn mot gården Øfsti og vi tar en liten fruktpause i skogholtet mens vi venter på de siste vennene som kommer til barnehagen. Gjennom Øfstigården og ut på veien mellom jordene.
Gjørme, gress, rester av kornstrå. Spor av traktor. «Det e traktorspor her». «Også e det folkspor. Det e folk».
Flokken går videre. Vind, rundballer, utstilt til E6 og trafikken. Lastebil.
Helt rundt jordene og tilbake til Vikhammermoveien. En venn ser rett mot sitt nye hus. Vi går nedover nå. Buss, bil og lastebil kjører forbi på veien. Fortauet er vår vei tilbake til barnehagen. Her venter håndvask, matpakken og hvile.
En liten spasertur unna barnehagen ligger det et hus med en nydelig naturtomt.
Vi fikk komme dit og plukke blåbær, og gjett om vi fant blåbær!!
Blåbærlyngen begynner å få de vakre burgundertonene på bladene sine og forteller oss at høsten er på vei. Allikevel fant vi blåbær som lyste mot oss, store, saftige, duggfriske, runde og blå.
Fingre som plukket et og et bær i koppene sine.
En hadde med bærplukker.
Vi vil tømme i posen!
Til slutt hadde vi med oss masse deilig bær til barnehagen.
Hva skal vi gjøre med all den deilige bæra mon tro?
