Vi pedagoger vil gjerne vise barna jordens fantastiske kraft, hvordan den kan gi liv til frøene som ligger i dvale.
I møte med det bittelille karsefrøet forandrer barnas bevegelseskvalitet seg. Fra å bruke store bevegelser med jorda, bruker de nå et varsomt pinsettgrep på frøet.
Inni dette glasset med jord, fant vi en liten potet!
Vi passer på at jorda får vann fra spruteflaska.
Barna viser oss at de gjerne vil utforske jorda mer. De rører rundt i den, kjenner på, drysser og finner små ting og detaljer inni jorda. Det er tydelig at de ikke er ferdig med denne delen av prosessen.
Nå blir det spennende å se om noe kommer opp av jorda!
Vi har tatt frem kritt og og utenfor døra står en stor treplate. Dette inspirerer et barn til å tegne. Pedagogen observerer et barn som tenker på hvordan enten mamman eller pappan ser ut. Han deler tanker og reflekterer over hvem det er som dukker opp etterhvert som han tegner. Han snakker om hår, nese, munn og øyne. Han trekker seg litt tilbake og betrakter; «Han har jo ikke fota, det må han jo ha hvis han ska gå». Tegningen blir til underveis og formes ut ifra barnets visualisering.
I Ugletårnet øver vi på mye forskjellig. Tiden i barnehagen går mot slutten og vi lager forestilling om noe av det vi har lært.
Hva har vi lært i barnehagen?
Pynten til festen forteller historier om barnehagelivet vårt og minner om det vi har jobbet med sammen.
Sammen har vi opplevd, utforsket, diskutert, eksperimentert i ulike materialer og uttrykk og skapt kunnskap ved hjelp av hverandres tanker og innspill.
Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:
«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»
Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.
«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.
«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»
«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»
«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»
Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.
Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!
Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!
Et fat med sirkler av kryssfiner, papprør og trepinner blir dekket på. Noe er kjent og noe er nytt. Vi møtes rundt fatet der de nye runde sirklene blir interresante. Noen kjenner på, noen stabler og noen oppdager noe gammelt limpistol lim som vi pirker bort. Pedagogen har inntatt en aktiv/ passiv rolle, spent på hvordan kombinasjonen av materialer blir tatt imot.
Et av barna legger en tresirkel oppå et papprør, før hun tar en pinne i hver hånd og trommer på sirkelen. Trommelyden fanges på opptak, og sammen ser og hører vi på lyden. Et smil brer seg over hele ansiktet. En venn kommer til og blir oppmerksom på det nye materialet og hører lyden fra opptaket. Kanskje du skal vise hvordan du laget lyden? spør pedagogen. Barnet viser ideen sin med støtte fra pedagogen. Vennene svarer med gjenklang.
