Forstørrede bilder av blåbærblad ligger på lysbordet. Bilde av et tørket grønt, og et friskt blad som har skiftet farge til brunt.
Oppgaven er å tegne et blåbærblad. Verktøyet er sort tusj på hvitt papir.
«Bladet e grønt. Det andre e blått».
«Det e svart».
«Ka e det her»? spør et barn og peker på bildet.
«Det e et hull i bladet».
«Den svarte e stygg. Den har en gul strek».
«Det e en snill og en dum. Den grønne e snill og den svarte e litt dum».
Dag etter dag har barna tatt frem ark, gråblyanter og fargeblyanter. Saks og Lim har også vært med i kreasjonene. Barna har tegnet, skapt, fantasert, laget fortellinger og historier.
Tegning betyr mye for oss. Og for noen, mer enn andre. Alle kan tegne. Alle kan føre en strek. Alle har en tanke. Vi tar frem spaden for å grave opp enda et lag. Lag etter lag har vi fordypet oss i prosessen vår med Løvetann.
Sammen har vi vært på en oppdagelsesferd inn i strekens verden for å oppdage noe nytt, se og forstå ting på en annen måte.
Vi tatt oss tid til å rette blikket vårt mot Løvetannen og dens detaljer. En blomst som i sin levetid går igjennom et utrolig foranderlig utrykk. Vi må bare ta oss tid til å stoppe opp og ta oss den tiden det tar å fange opp alle de bite små detaljene som gjemmer seg.
Nettverksmøte på Øya barnehager fikk oss inn på nye tanker og til å få enda mer tygde på kunnskapen rundt tegning. Og tegningens betydning for oss.
Det finnes mange måter å jobbe mot et tema, denne gang ønsket vi å rette blikket mot tegning. Man kan tenke seg at det finnes hundre måter å jobbe med tegning på, vi følte denne gang at det kjentes riktig å gå inn for å se på Løvetannens detaljer. Vi skal koordinere blikket og hånden.
Oppgaven barna fikk var:
Hva ser du? Hva ligner det på?, fikk barna spørsmål om under arbeidsøktene.
En tegneoppgave:
Ulike strå er satt opp i en vase på materialrommet. Kan barna få en tegneoppgave som ikke er for stram og uten at de tegner det de alltid tegner?
Hvordan ordlegger vi oss i tegneoppgaven?
«Kan dere se på stråene og tegne strå sånn som dere ser dem?» Det ble oppgaven.
Ofte får vi høre at de ikke får det til, men i dag viste et barn sin måte å løse oppgaven på. «Det e masse strå med mange farga».
Vi har tatt frem kritt og og utenfor døra står en stor treplate. Dette inspirerer et barn til å tegne. Pedagogen observerer et barn som tenker på hvordan enten mamman eller pappan ser ut. Han deler tanker og reflekterer over hvem det er som dukker opp etterhvert som han tegner. Han snakker om hår, nese, munn og øyne. Han trekker seg litt tilbake og betrakter; «Han har jo ikke fota, det må han jo ha hvis han ska gå». Tegningen blir til underveis og formes ut ifra barnets visualisering.
På frokostbordet møter vi frodige, gule Krystantemum. Vi begynner å planlegge en tegneoppgave etter frokokost. Hva er egentlig en oppgave? Det høres spennende ut. Blomster er ganske omfattende når vi begynner å se på dem – en laaang stilk, masse blader, noen knopper så små at det er vanskelig å se at det skal bli en stor, gul blomst, noen større knopper som viser frem gulfargen sin littegrann og store knopper som snart viser seg frem som som en liten blomst. Øverst blomstrer de størst blomstene så fint med kronbladene sine.
En oppgave er vanskelig, men ved hjelp av oppdeling av hele blomsten, kan vi få til en start. Stilken studeres -«den har sånn stripa nedover», et annet barn ser på bladene – «bladene har sånne», sier hun og viser med hendene blader som er taggete og ujevn.
Den store blomsten består av mange små kronblader. Litt vanskelig, så vi holder på å gi opp. Vi tillater oss derfor å plukke av noen kronblader for å se hvert enkelt blad. Det krever fokus og konsentrasjon, så arbeidsøkten blir ikke så lang, men det er ikke så farlig, det er en start.
