







Mens vi vasker det sorte borde for leire, dukker det opp nye ideer. – med vann, en sort flate, pensler, og sko, åpner det seg tegnemuligheter.
Gjennom prosessen med strå, har vi vært bevisste på å gi barna oppgaver. Vi har hatt arbeidsøkter der vi har sett på detaljer i strået, ved hjelp av forstørrelsesglass, mikroskop og bilder som vi har zoomet inn og ut. Barna har tegnet alt fra hele strået, til detaljene i hvert unike strå.
Denne uka var bordet på materialrommet dekket med kyllinger. To gule kyllinger som så ganske like ut. Barna studerte kyllingene fra ulike vinkler og perspektiv. De snudde og vendte på kyllingene mens de tegnet for å få med seg alle detaljene. De fant ut at føttene hadde ulik form og farge, nebbene var ulike i størrelse og farge og kroppene hadde litt ulik fasong.
Erfaringene og detaljene de har med seg fra stråprosessen, tar de med seg videre i utformingen og skapelsen av kyllingen.
To klare øyne møter mine, «æ vil tægn» sier hun. «Ka vil du tægn da?» spør jeg. «Æ ska tægn kråke» svarer hun og går bort til bildene av kråka som står på hylla. Hun tar de med seg, mens jeg finner fram et stort tegneark og legger det på gulvet. Jeg får lyst til å ta fram tusjene, de gir en skarpere strek enn fargeblyantene. «Har du lyst te å tægn me tusjan?» spør jeg og hun nikker. Hun setter seg ned ved arket, legger bildene oppå og tar av toppa på en tusj. «Sjå, æ tægne kråka» sier hun og ser på meg. Med stor iver beveger hun tusjen over arket. Store bevegelser som gir lange kraftige streker og små forsiktige bevegelser som tegner detaljer. Flere barn kommer til, de vil også tegne kråka. Arket fylles med kråker.