Mens vi vasker det sorte borde for leire, dukker det opp nye ideer. – med vann, en sort flate, pensler, og sko, åpner det seg tegnemuligheter.
Kategorier
Vi ser andre muligheter for tegning
Stikkord: tegning
Kategorier
Tegning – overføring av detaljer i streken
Gjennom prosessen med strå, har vi vært bevisste på å gi barna oppgaver. Vi har hatt arbeidsøkter der vi har sett på detaljer i strået, ved hjelp av forstørrelsesglass, mikroskop og bilder som vi har zoomet inn og ut. Barna har tegnet alt fra hele strået, til detaljene i hvert unike strå.
Denne uka var bordet på materialrommet dekket med kyllinger. To gule kyllinger som så ganske like ut. Barna studerte kyllingene fra ulike vinkler og perspektiv. De snudde og vendte på kyllingene mens de tegnet for å få med seg alle detaljene. De fant ut at føttene hadde ulik form og farge, nebbene var ulike i størrelse og farge og kroppene hadde litt ulik fasong.
Erfaringene og detaljene de har med seg fra stråprosessen, tar de med seg videre i utformingen og skapelsen av kyllingen.
Kategorier
Æ vil tegn kråke…
To klare øyne møter mine, «æ vil tægn» sier hun. «Ka vil du tægn da?» spør jeg. «Æ ska tægn kråke» svarer hun og går bort til bildene av kråka som står på hylla. Hun tar de med seg, mens jeg finner fram et stort tegneark og legger det på gulvet. Jeg får lyst til å ta fram tusjene, de gir en skarpere strek enn fargeblyantene. «Har du lyst te å tægn me tusjan?» spør jeg og hun nikker. Hun setter seg ned ved arket, legger bildene oppå og tar av toppa på en tusj. «Sjå, æ tægne kråka» sier hun og ser på meg. Med stor iver beveger hun tusjen over arket. Store bevegelser som gir lange kraftige streker og små forsiktige bevegelser som tegner detaljer. Flere barn kommer til, de vil også tegne kråka. Arket fylles med kråker.
Barnehagens læringssyn:
Forskning sier at menneskehjernen er utrolig fleksibel. I livets første 7 til 8 år
har vi et overskudd av nevroner som gir praktisk talt uendelige utviklingsmuligheter. Læringssynet skal si noe om hvordan vi tror at barn lærer og forstår. Alle har rett til å være deltakere i et lærende fellesskap, der vi sammen skaper en arena for utforskning. Læring utvikles gjennom å være sammen i en sosial sammenheng der det er skapt forutsetninger for et miljø som oppfordrer til å skape nye læringsforløp. Et miljø som er tilrettelagt for barnas rytmer og som støtter barnas iboende potensialer. Vi skal gi barna mulighet til å utvikle tanker, forståelse, mot og kunnskap. Vi mener at læring og utvikling skjer i relasjon og dialog ut ifra den konteksten de til enhver tid er i. For oss handler læring om å forstå og begripe. Ikke læring der vi reproduserer eller formidler andres kunnskap. Det er barna som er motoren i sin egen læring. Pedagogenes praksis blir å være en medkonstruktør gjennom aktiv lytting, observasjon, dokumentasjon, tilrettelegging og utforskning.
Prosessen med strå og karneval går sammen på Kometgruppa. På sist gruppemøte fikk vi løftet arbeidsmåtene våre og læringssynet vårt og viktigheten av å være bevisst dette i arbeidet vårt. I forrige blogginnlegg skrev vi om iscenesetting på naturrommet og bruke det som et verksted for utforskning med microskop og forstørrelsesglass.
Hva med det fysiske miljøet i de rommene vi beveger oss oftest i?
Hvordan blir prosessen meningsskapende?
Kan vi bruke det digitale som en ny dimensjon på Rakettrommet?
En idé som dukket opp, var å ta med projektoren i rommet og koble telefonen til den, slik at barna aktivt kunne zoome inn og ut i et større format, samtidig som vi vet at et bilde på veggen fanger oppmerksomhet.
Mange Kometbarn har tegnet mye gjennom hele høsten. Vi ser en stor utvikling og en større trygghet i å bruke tegning som verktøy til å transformere det øyet ser til hånda som former streken på arket. Vi ser ulikhetene i barnas strek og deres unikhet i tegninga.
Tirsdag fikk prosjektoren plass inne på Rakettrommet sammen med et bord med tegneark og blyanter.
