Advent på Stjerne med ettåringene har gitt oss en ny måte å samles på.
Vi har tatt et skritt videre med tanke på progresjon. I stedet for å sitte rundt bordet til fruktmåltidet samles vi nå på bjelkene på gulvet for å tenne lys, synge julesanger og spise frukt.
Vi forbereder oss på at det et vår og snart tid for å så frø og sette poteter.
Det er fint å starte inne med karsefrø. De vokser fort så vi får resultater av såingen før påske. De er også en fin arena for å snakke om frø og starte prosessen med permakassene våre.
Når barn tegner får vi pedagoger og andre voksne ofte behov for å skryte av barna. Vi vil oppmuntre, motivere, fortelle dem at de er flinke og at de tegner fint. Problemet med det er at denne velmente rosen ofte er til hinder for barnas tegneprosess. Vi tar barnas fokus bort fra selve tegningen og fokuserer på barn og pedagogers vurdering av tegningen. Da støtter vi ubevisst barns utvikling av selvkritiskhet!
Når vi ber barna om å legge merke til detaljene ved linerla og se nøye på en del om gangen, skifter stemningen helt. Barna tar seg god tid til å observere, tegner enkelte detaljer gang på gang, finner fokus og snakker sammen om hvordan de tenker å tegne den. De snur på linerla og tegner den fra ulike perspektiv – noen med fokus på hodet, andre på formen på stjerten eller fjærenes mønster på ryggen til fuglen.
Når vi ser barnas mange versjoner i kronologisk rekkefølge, kan vi se hvordan de utvikler mer og mer detaljrikdom. Barna ser, forstår, lærer og setter seg i relasjon til linerla bit for bit.
Etterhvert som flyet til Kometgruppa begynner å ta form starter også leken. Flyet er ikke ferdig. Det er i en prosess der ting blir til underveis i lek og aktivitet.
Det gir oss mulighet til å reflektere videre sammen med barna om hva vi kan gjøre, og hvordan.
«Vi må jo ha knappa i flyet. Her e en magisk glitterknapp å starte flyet med».
«Så må vi ha ratt»!
«Det må være på et bord foran i flyet. Vi treng et litt skeivt bord foran te knappan og styringa.»
«Så må det være lys under knappan, og i taket på flyet».
I mellomtiden tar vi oss en flytur. Det fylles opp med stoler inne i flyet og de imaginære sikkerhetsselene kommer på.
Hvor skal vi?
«Vi ska reise te Serbia».
Vi fyrer opp prosjektor og pc, og finner en flight med takeoff og landing. Den ser vi på veggen, gjennom flyvinduet, mens vi sitter på stoler inne i flyet.
«Vi kjæm te å kræsje med den stolpen der»!
«No landa vi».
«Det riste når vi landa».
Barna rister med både kropp og stemmen sin.
«No e vi i Serbia»!
Et annet barn vil til Island hvor mammaen kommer fra, og vi flyr videre over Island. Han vil gjerne vise frem hvordan det ser ut der.
Vi tilfører det digitale til leken for å gi det en ekstra dimensjon, og vi ser at det skaper samhold, fantasi og spenning. Flyet bli både en fysisk og en digital møteplass.