«Vi har hundre leika!»






Hele arbeidslaget Planetringen går sammen med kraft og energi. En oppgave som kjennes ekte.

«Vi har hundre leika!»
Hele arbeidslaget Planetringen går sammen med kraft og energi. En oppgave som kjennes ekte.
Noen av barna i Ugletårnet har vært på fototur i nabolaget til barnehagen og tatt bilder. Oppgaven var:
«Ta bilde av alle steder og ting du syns er viktig i nabolaget vårt.»
Det blir bilder av gapahuken, Ugletårnet, skolen og bussen. Steinene er viktig, og det er også huset til en venn. Men bildet av kumlokket – er det så viktig da, spør et barn.
«Ja! Det er faktisk veldig viktig» sier et annet barn og forklarer mens pedagogen prøver å tegne og skrive ned det barnet sier.
«Snøen smelter og blir vann som renner ned i sluken, og går ned i et rør som går opp igjen til springen slik at vi får vann til huset.»
«Ok, så vannet vi får fra springen kommer fra vannet ute?, som i sølepyttene?»
«Ja, men det går igjennom en maskin som renser vannet først, så det blir rent. Når vannet går ned i vasken igjen er det et rør som går ut til havet, slik at havet får mer vann. Når sola skinner kommer skyer opp og regner ned vann som blir til elver og innsjøer. Fra innsjøene går det også rør til springen i husene.»
Barnet får i oppdrag å fortelle om bildet og dette kretsløpet til vennene i lunsjen, og dette inspirerer nestemann til å tegne hvordan kretsløpet for strøm fungerer og hvordan strøm kommer til lyspærene i husene.
Det er ikke alltid hverken barn eller pedagoger kan forutsi hvilke bilder eller innspill som vil skape spennende læringssituasjoner mellom barn. Det avhenger av så mye!
Vi må nok ha mer enn bare veier som infrastruktur i nabolaget vårt!
Vi møter uterommet på nytt nå som været og iscenesettelsen gir oss forandring.
Nytt material i fargerik plast og masse vann gir mange ideer.
Vi tramper i, springer i, samler oppi og tømmer ut vann. Vi trommer på plastkasser, kaster og samler lokk av plast. Vi kjenner og smaker.
En vannpytt vekker vår interesse. Nesten på instinkt beveger vi oss mot pytten. Den er stor nok til at det blir en møteplass for fire 1-åringer. På bakken rundt ligger det mange geiterams som vi kan bevege vannet med. Vannet gir fellesskap, bevegelse, utforskning og lyd.
Vi sår karse og følger spireprosessen. Vi har snakket om at frøene trenger vann for å vokse. Små fingre klemmer rundt vanningsflaska. Vi gjør oss erfaringer med hvor viktig det er å peke vannflaska mot ønsket mål. For noen ganger treffer vannspruten ansiktet og da blir vi litt overrasket. Noen liker å få vannspruten i ansiktet og ler sammen med vennene sine. Vi ser på frøspiringa gjennom et forstørrelsesglass. I forstørrelsesglasset blir frøene kjempestore. Når vi putter fingrene under glasset blir de også store. Vi undrer oss over det som skjer når vi bruker forstørrelsesglasset.