En vannpytt vekker vår interesse. Nesten på instinkt beveger vi oss mot pytten. Den er stor nok til at det blir en møteplass for fire 1-åringer. På bakken rundt ligger det mange geiterams som vi kan bevege vannet med. Vannet gir fellesskap, bevegelse, utforskning og lyd.
Vi sår karse og følger spireprosessen. Vi har snakket om at frøene trenger vann for å vokse. Små fingre klemmer rundt vanningsflaska. Vi gjør oss erfaringer med hvor viktig det er å peke vannflaska mot ønsket mål. For noen ganger treffer vannspruten ansiktet og da blir vi litt overrasket. Noen liker å få vannspruten i ansiktet og ler sammen med vennene sine. Vi ser på frøspiringa gjennom et forstørrelsesglass. I forstørrelsesglasset blir frøene kjempestore. Når vi putter fingrene under glasset blir de også store. Vi undrer oss over det som skjer når vi bruker forstørrelsesglasset.
I løpet av høsten har vi sett på endringen av bladene ute. Fra grønne sommerblader til gule, brune, røde og oransje høstblader. De faller på bakken, og «da blir de løv» kunne ei jente på Komet fortelle oss.
Hva er det med bladene?
De henger høyt.
De faller ned.
De blåser i vinden.
De lager lyd.
Hvordan er det å kjenne på dem?
Vi startet prosessen høsten 2022, og fortsetter etter jul frem mot vår og sommeren.
Vi samlet masse blader for å ta med inn og forske på.
Hva skulle vi gjøre nå? Hva var oppdraget vårt?
Vi forberedte ettåringene på at vi skulle vaske løvet fritt for sand og skitt. De var med å fylle vannbaljen med fuktig og skittent løv. Små hender som hentet blader fra kassen og la dem i vannet. Noen la bladene forsiktig i mens andre kastet dem oppi. Hender som trykker bladene under vann. Vann som spruter rundt oss.
…så skulle de få tørke på et stort fat.
Vi forklarte og viste hva vi skulle gjøre.
Like ivrige på neste oppgave fraktet de bladene fra vannet til det store, runde metallfatet som sto på gulvet.
Noen kastet bladene ned på fatet. Andre kostet dem av fingrene forsiktig.
Det klemmes, kastes, kjennes på, trampes på, smakes og luktes på.
Alle sanser er med når vi forsker og kjenner på de fuktige bladene.
Første del av prosessen med innhøsting, vasking og tørking var over.
De tørre bladene lå spredt utover det store tinnfatet, klare for å bli forsket videre på. Vi var nysgjerrige på hvilke måter barna møtte det tørre høstløvet på.
Føtter som tramper. Knasende lyd. Brunt bjørkeløv som smuldres.
Fingre som føler på ett og ett blad. Snurrer på stilken og ser bladet danse. Klemmer hardt mellom fingertuppene så det smuldres til støv.
Hender og føtter vifter og sparker frem og tilbake. De skyver løvet fra side til side så bladene virvler rundt oppå fatet.
Løvet plukkes opp i store mengder og kastes i lufta.
Hvordan smaker høstløv?
Det fraktes frem og tilbake i kasseroller og bokser. Det serveres på fat og bli mat for både folk og dyr.
Vi ser at ettåringene i denne prosessen utforsker både på egenhånd og i fellesskap. Bladene på det store fatet ble en møteplass for felles aktivitet. Barna ser på hverandre, hermer og møter bjørkeløvet på ulike måter, sammen.
Hvor er fokuset vårt i denne prosessen?
Mengden blader var ikke tilfeldig. Vi ville ikke ha så store mengder at det ble uoverkommelig, men heller ikke så lite at det ville ha redusert måten vi kunne forske på. Vi ønsket, sammen med ettåringene, å finne ut hva som var spennende med bladene. Gi dem mulighet til å se, kjenne, smake, kaste, klemme, frakte, vifte, sparke og bruke alle de sanser og uttrykksmåter de selv ønsket i møte med høstløvet. En estetisk måte å se på bladene.
«Den estetiske sansen er ikke bare knyttet til kunst, men blir en måte å forske på, en tolkningsnøkkel og en erfaringsarena»(Blå blomster, bitre blader. Kunst og kreativitet i Reggio Emilia, V. Vecci, s. 36).
I oppstarten på Stjerne er det viktig å skape gode møteplasser der barna får bli kjent og blir trygge på hverandre.
«Barn søker naturlig mot hverandre. De er opptatt av andre barn og voksne. De lærer av hverandre når de speiler, imiterer og gjentar hverandres handlinger. Vi kan si at de næres av hverandres forståelse, og sammen utvikler de ny innsikt som kan bli til felles læreprosesser.»(A. Kjær,Sanselig prosjektarbeid med barn 0-2 år, s. 24).
