Vi introduserer nye store materialer på Rakettrommet. Som en del av plantiden blir materialene forberedt og presentert i rommet. Barna blir nysgjerrige når vi forbereder på en måte som er synlig for dem.
Store isopor-sylindere blir kledd med papir. Disse har vi fått og er gjenbruk fra håndverkbransjen. Vi finner esker i stødig kartong på lageret vårt.
Barna bære inn sylinderne. På slutten av dagen setter en jente i stand noe som møter barna neste dag. Hun setter opp eskene på scenen og legger silkepapir oppå. Følelsen av å hjelp til og gjøre klart noe til fellesskapet. Å glede seg til neste dag da vennene hennes får se det hun har ordnet.
Eskene inviterer til konstruksjon og bygging. «Æ lage sandslott», sier ett av barna. Tåler eskene at vi sitter eller tramper på dem? Disse eskene krever en annen varsomhet enn klossene i kork som vi har hatt fremme tidligere.
Spisser, kremmerhus eller et horn? Vi introduserer disse som er lagd av blå kartong. Som pedagoger er vi bevisst språket og definisjonsmakten vår når vi introduserer materialer. Vi ønsker at barna skal forstå og møte materialet på egne måter, uten at vi definerer det for dem.
