Hva mener vi med å vende barna til hverandre ?
Når vi tilrettelegger i barnehagen for lek og prosesser ønsker vi å skape møteplasser for flere barn, en gruppe. Materialer som vi kaller våre leker et det mye av og nok til alle. Å ha en brannbil eller ei dukke fungerer fint hjemme, men i barnehagen kan det ofte skape konflikter. Materialet esker/ klosser/rør kan inspirere til å bygge en brannbil der ti barn kan delta. Noen henter esker, noen konstruerer, noen bygger og noen deler sine forslag.
Vi som voksne støtter opp om at vi er ulike, kan forskjellige ting og verdsetter alle typer kompetanse. I det siste har vi observert hvordan papiret kan vende barna til hverandre. En stor bålpanne fylt med fargerike papirstrimler blir sykeseng for et barn. Flere venner sitter rundt og legger varsomt papir oppå magen. De klapper forsiktig og samtaler om hvordan det går med den syke.
En annen plass i rommet legger en gutt silkepapir oppå flere rør. Hendene trommer med fingrene oppå silkepapiret. Lyden brer seg i rommet og flere kommer til. Ved å dele sine ideer i møte med materialet vendes barna til hverandre.
Hvis et barn slår seg eller trenger hjelp er vi voksne der for å støtte. Men hvordan støtter vi? Vi tenker at støtten kan komme i form av en venn som spør om det går bra. Eller et klapp på skuldra. Barna er opptatt av hverandre, og hvis noen gråter kommer flere til fra andre rom for å se hva som foregår. Ingen av oss pedagoger skal være med over til skole, sfo, trening. Men det skal derimot jevnaldrende venner.
