Lukten av jord fylt rommet.
Barna satt rundt det store bordet på Rukleskyan. Bordet er dekket av mange fine, gule, ruklete gulrøtter.
«Æ har tatt med gulrøtter fra hagen min til barnehagen», sa jenta.
Barna skjærer, skreller, kutter, lukter.
En god energi fyller rommet vårt. Vi kjenner hvor godt det er når noen bringer inn noe. Vi merker hvor godt det er å dele.
«Æ har med plommer fra treet mitt», sa ei annen jenta.
«Skal vi skjære de også?», spør pedagogen.
«Ja de må også på fruktfatet vårt».
Å gi, å dele, å glede..
Når barna bringer inn til barnehagen gis det et klar signal på hvor viktig det er å dele.
Hva gjør det med barnet som deler?
Hva gjør det med oss som tar i mot?
Hvilket samtaler kan det åpne opp for?
Denne gangen var gulrøtter og plommer. En annen gang er det et bildet av en sky man har oppdaget i helga.
Når vi deler, kommer vi nærmere med hverandre.
Når vi deler, åpner vi opp for nye muligheter.
