Inne på Haugskya har vi mange fine, små serviser, kopper og kar, men under observasjon av barnas lek med materialet får vi følelsen av at noe mangler; koppene plukkes ned fra stativet de henger på, settes til sides eller flyttes fra sted til sted, og noen ganger ser vi tendenser til begynnende rollelek med servering av «drikke», men allikevel er det som om materialet savner et annet materiale å «snakke med», og at det ikke kommer til sin fulle rett uten dette andre.
Under måltidene i barnehagen ser vi at barna uttrykker et ønske om selvstendighet og mestring i oppgaver som å helle, øse og koste. Hva om vi finner et materiale som oppmuntrer til slike aktiviteter? Materialet må være lite nok til å kunne putte oppi de små koppene og skålene, og samtidig være trygt med tanke på toåringene som utforsker med hele kroppen, også smakssansen.
Valget faller på havregryn – et materiale som snakker til sansene med sin tekstur, smak og lukt. Vi leter også frem konditorfarge, og barna hjelper til med å fargesette havregryna i duse farger inspirert av morgenhimmelen over barnehagen: rødrosa, bleik og blålig. Vi fargesetter havregryna ved å riste, kna og kjevle på poser med gryn, litt vann og konditorfarge, og etter lufttørking på brett over natten er havregryna klare til å tas i bruk.
En 2×2 meter lang voksduk legges på gulvet, og det dekkes på med havregryn, kopper, kar, øser, skjeer, fat og eggeglass rundt og oppå det gule bordet.
Vi observerer og dokumenterer hvordan barna lenge og konsentrert undersøker materialets egenskaper gjennom å helle, øse, drysse, koste, plukke og smake. De begynner med å utforske selvstendig, men lar seg inspirere av hverandres tilnærminger til materialet underveis. Noen bringer nye elementer inn i leken: en mus hentes, plasseres på stolen ved bordet og serveres havregryn i en kopp. «Drikke te!» sier barnet. Inne på lillerommet puttes en skål med gryn inn i åpningen på det gule trebordet: Pølsegryta er i ovnen!
Gjennom iscenesettelsen med havregrynet og de kjente materialene blir miljøet «den tredje pedagogen» som vekker nysgjerrighet, aktiverer sansene og inviterer barna til utforskning. Havregryna blir et nytt «språk» som resonnerer med barna og de andre materialene, og blåser liv i dialogen de imellom.
