Hver dag når hun går inn i rommet leter hun etter det svarte hjertet.

Hver dag,før hun drar, legger hun hjerte forsiktig på et sted,hvor hun finner det neste dag.

Hver dag bærer hun hjertet med seg til leken.

• Hvorfor er hjertet så viktig for henne?

• Hva er det så spesielt med dette hjertet?

Pedagogene opplever en omsorg og kjærlighet mellom jenta og materialet. Hun viser en tilknytning til hjertet, det er ekte og nært. De andre ser det tilknytning mellom henne og materialet og respekterer det. Akurrat som alle skjønne det hvor mye det betyr for henne.

Vi blir nysgjerrig på dette.

Vi inviterer inn til verksted.

Bordet er dekket med et hvit ark, tynn grå blyant, tykk svart blyant og svart kullstift.

Pedagogen viser frem hvordan de ulike blyanter skaper ulike strekk på et ark.

Zoi: Hvordan ser hjerte ut når du tegner det på arket?

A: Her er hjerte mitt, jeg fant ikke at den dunker.

Sier hun mens hun holder hånden sin over brystet.

A: Når det dunker tegner æ litt.

Zoi: Jeg har sett at hver dag du kommer til barnehagen, henter du dette hjertet. Du henter ikke den røde, heller ikke den i stoff.

A: Der er fordi æ liker svarte hjertet.

A: Jeg klarer ikke å lage sånn hjertet.

Zoi: Skal jeg vise hvordan jeg lager bua? Det som skjer er at øye og hånden jobber sammen.

A: Nå prøver jeg, litt og litt. Jeg tror jeg vil bytte farge, denne var litt glatt.

Zoi: Dunk Dunk Dunk. Går det an å tegne lyden?

A: Oi, dunke dunke hele tiden, så gikk det på stua, så legge hun seg litt, så slappet av, så dunke mere.

A: Kan æ lage overraskelse tro?

Zoi: til hvem?

A: til hu som dunker her.

Zoi: Til hun som dunker der?

A: æ vet ikke hvordan man lager det.

Zoi: hva har du lyst å lage?

A: Et hjerte som lager bare bokstaver.

Zoi: Ja! Så gjør det.

Venner som titter gjennom døråpningen inviteres inn.

Har dere lyst til å tegne hjertet?