Leire, blomster og tegning.

Klokka er 07:35. Det er vår, men ute er det snøvær og kaldt. Hele forrige uke har vi plukket, tørket og kjent duften av blomster. I dag starter vi dagen inne på verkstedet. Pedagogen går inn først. Hun tar frem det svarte bordet – et lavt bord med en stor arbeidsflate med plass til flere. På bordet plasserer hun den tørre leiren som har ligget en stund i den oransje bøtta. Hun tar også frem en sil og annet verktøy.

En annen pedagog tilfører tørkede roseblader som barna jobbet med og tok fra hverandre forrige uke. De er nå tørre. Like tørre som leireklumpene. Leire og blomster har én ting til felles i dag: De er dehydrerte. De mangler vann.

Hvordan kan vi jobbe med materialet i dag? Hva skjer når vi knuser leire? Hva skjer når vi klemmer på de tørre rosebladene? Hva blir det til?

Pedagogene sitter på gulvet rundt det svarte bordet og begynner å jobbe med det tørre materialet. De reflekterer og kjenner på materialet. Det dunker når verktøyet møter materialet og bordet.

På rommet ved siden av verkstedet er barna og leker, spiser frokost og leser en bok. Lyden av dunking inviterer inn til verkstedet. To jenter holder hverandre i hånden når de kommer inn.

«Hva gjør du?» spør de pedagogen.

«Kom nærmere», sier hun og inviterer dem inn i det som skjer.

De setter i gang. En sky av leirstøv er plutselig over og rundt oss. Etter en stund kommer tre nye venner. Noen knuser, andre siler, mens noen begynner å oppdage hva som skjer når «støvet» av leire lander på det svarte bordet.

Pedagogen tar frem en hvit flis og siler leire over den. Da begynner fortellingene:

«Æ laga en I, en A og en …»

Flisen blir til et ark, og fingeren blir den som fører streken.

«Opp der, og ned der. Ser du? Jeg skrev navnet ditt.»

Da begynner barna å skrive bokstaver og tegne karikaturer.

«Se på bildet mitt», sier jenta.

En annen jenta oppdager lyder av bladene når hun klemmer de i hånden sin.

«Æ hører lyden av blomster».