Er det en rot?

Under studiedagen møter et kjent fenomen oss i skogen – på grantreet plukker vi ned en kvist med hvitt og grønt «trollskjegg». Vi ser på skjegget, og reflekterer rundt hvordan dette kan assosieres med røtter. Barnekultur, trollet, urnorskt, strukturen, mønsteret og den rue teksturen til naturmaterialet. Vi blir nysgjerrige på hva vi kan gjøre med materialet – klippe, rulle, flette, tvinne, klappe, stryke, tørke og rive.

Når vi bretter og drar trollskjegget fra hverandre ser vi et mønster som kan minne om et rotsystem. Tynne tråder tett i tett, som går sine egne veier – akkurat som røttene.

Når vi kombinerer trollskjegget med andre verktøy må vi prøve oss frem for å finne inspirasjon. Vi er enige om å prøve å farge trollskjegget med rødbetsaft. Hva skal vi gjøre med det? Funker det? Kan vi få frem mønsteret? Hvilke måter kan vi bruke det på?

Rødbetsaften har en tydelig og sterk farge, som lyser opp rundt oss. Kontrasten mellom et grålig trollskjegg mot den lysende rødbetsaften blir tydelig. Det ser kanskje ikke ut som trollskjegget blir farget. Men det er først når vi tar opp materialet fra rødbetsaften at vi oppdager materialets kvaliteter og egenskaper. Trollskjeggets ruglete struktur, og mange tråder – holder fast på rødbetene sin væske.

Et malestrøk strykes over arket, før et annet strøk blir tatt i sirkler rundt og rundt… tynne strøk og tykke strøk. Vi ønsker å fange strukturen til skjegget i et bilde. Vi prøver oss frem ved å legge trollskjegget på papiret og trykke rødbetsaft over, for så og brette arket. Hva skjer når vi åpner arket? Har mønstret kommet frem? Når vi åpner arket, ser vi den tydelige strukturen til trollskjegget. Mønstrene kommer til syne og vi blir inspirert. Hva om vi legger trollskjegget ned på arket, med en bakgrunn av rødbetsaft? Hvordan får vi frem det vi ble nysgjerrige på tidligere i dag?