Røttene: vår vei videre fra kjøkkenhagen

På studiedagene arbeidet pedagogene med forberedelser til årets tema: Røtter. Vi sanket, smakte, utforsket, reflekterte og delte med hverandre. Vi undersøkte hva røtter kan være og hvordan ordet kan forstås på mange ulike måter. Røtter kan finnes i skogen, i maten vi spiser, i musikken, i bøkene vi leser og i materialene vi møter. Røtter kan også handle om mennesker – om hvor vi kommer fra, hva vi er en del av og hva som gir oss tilhørighet.

Når vi på Haugskya møtes undrer vi oss over hva røtter kan være for oss. Vi ser på skogen mellom oss, musikk og røtter, bøker og røtter og fargestoffer fra røtter. Vi undersøker hvordan røtter kan være synlige og konkrete, men også hvordan de kan være usynlige – noe som binder sammen, gir næring og skaper sammenheng.

Samtidig merker vi at vi ikke helt klarer å legge fra oss fortellingen vår fra forrige barnehageår. Kanskje er det nettopp fordi det vi gjorde sammen har fått røtter i oss som gruppe.

Noe av det første som vekket oppmerksomheten vår etter sommerferien var kjøkkenhagen. Den bugnet av vekster. Under det frodige og synlige fantes sterke røtter som har fått gode vekstforhold gjennom jord, ull, vann og sol. Vi kjenner igjen noe av dette i vår egen gruppe. De fleste av oss har fulgt hverandre gjennom det første barnehageåret. Vi har fått tid til å vokse sammen, finne vår plass og bli kjent med hverandre. Vi har fått røtter i fellesskapet.

Nå tar vi imot nye venner. De kommer inn i en gruppe som allerede har en historie, men som samtidig er i stadig utvikling. Vi undrer oss over hvordan røttene våre kan gi næring til det nye som skal vokse frem. Det som skjedde i forrige barnehageår er ikke avsluttet – det lever videre som erfaringer, minner, relasjoner og spor. Det har blitt en del av jordsmonnet vårt.

Og midt i alle minnene vender vi stadig tilbake til kjøkkenhagen vår.

Vi husker gleden over å gå inn porten og møte det som vokser. Å hente vann. Gi omsorg. Dra opp ugress. Oppdage noe som har blitt større siden sist. Hente en smaksprøve. Snakke sammen. Undre oss. Vente. Følge med. Se hva som skjer når vi gir noe næring og tid.

Kjøkkenhagen har blitt en del av hverdagen vår. Den er nær oss, både fysisk og som en del av historien vår. Vi ser at barna søker mot den. De samles der. De undersøker sammen. De deler opplevelser og erfaringer. Kanskje har kjøkkenhagen blitt et sted hvor barna kjenner på fellesskap og tilhørighet – et sted de har fått røtter.

Når vi ser på observasjonene våre, deler erfaringer og går tilbake til dokumentasjonene fra tidligere prosesser, blir det tydelig for oss at kjøkkenhagen kan bli vår inngang til årets tema: RØTTER…

Vi ønsker å fortelle vår historie videre. Ikke bare gjennom nye prosesser, men ved å gå tilbake, se, huske og løfte frem det som har vært og er betydningsfullt for oss som gruppe.