Grønnkålrota

Skal vi ta opp en grønnkål med rota?

Spørsmålet reflekterer/ drøftes mellom pedagogene. Vi arbeider med RØTTER, og det kan virke naturlig å løfte opp en grønnkålplante med rota for å undersøke hva som finnes under jorda. Men hvem sitt behov er det egentlig vi imøtekommer – barnas eller pedagogenes? Er det barnas nysgjerrighet som leder oss, eller vårt behov for å vise fram og tydeliggjøre det vi ønsker at de skal oppdage?

Kanskje kan vi begynne et annet sted enn vi vanligvis gjør. I stedet for å ta opp rota, kan vi undersøke det rota gir oss. Grønnkålen som vokser over jorda, er et resultat av noe som skjer under jorda. Hva kan vi oppdage gjennom bladene ? Kan vi la rota være til stede som noe vi ennå ikke ser?

Grønnkålen er i sesong. Det gir oss også noe å ta hensyn til. Når planten er på sitt kraftigste, hva forteller den oss om tiden vi er i? Kanskje ligger det en verdi i å ikke skynde seg videre til det som befinner seg under jorda.

Kan vi holde på spenningen?

Vi kjenner ofte et behov for å pakke opp. Å finne svaret. Å vise barna det som ligger skjult. Men hva skjer dersom vi lar spørsmålet stå litt lenger? Pakker vi opp «pakken» for tidlig dersom vi tar opp rota med en gang?

Den langsomme pedagogikken kan handle om nettopp dette – å tåle at noe forblir uavklart. Å gi tid til observasjon, undring og flere mulige innganger. Kanskje er det ikke alltid selve avsløringen som er det viktigste, men alt som oppstår mens vi venter.

For kanskje handler arbeidet med røtter ikke bare om å se røttene, men om å undersøke det som holder noe levende – det som gir næring, vekst og retning, uten at vi nødvendigvis kan se det.

Når vi tar opp poteter