PRIKKEN, STAKE OG STRUTTA
Det var en gang tre høner – Prikken, Stake og Strutta – som kranglet om hvem av dem som var den vakreste.
Prikken hadde den vakreste kjolen.
Stake hadde de vakreste bena.
Og Strutta hadde den vakreste kammen.
Siden de ikke klarte å bli enige, bestemte de seg for å søke råd hos kongen.
Det er de indre verdiene det kommer an på sa kongen.
Den som legger det vakreste egget, skal vinne og bli prinsesse.
Han gikk ut i parken, og alle hønene i hele kongeriket fulgte etter han.
Den første som begynte å kakle var prikken.
Hun satte seg forsiktig ned i gresset i den vakre kjolen sin.
Det varte ikke lenge før hun reiste seg.
Alle var målløse. Noe slikt hadde de aldri sett før:
Foran dem lå et snøhvitt, makeløst hønseskall som så ut som polert marmor.
Mer fullkommet kan det ikke bli! ropte kongen – og alle, absolutt alle nikket.
Da Stake begynte å kakle syntes alle synd på henne.
Et mer fullkomment egg kunne ingen legge. Det var umulig!
Men etter ti minutter reiste Stake seg lettet, og kammen hennes lyste i morgensola.
Kongen klappet høyt i hendene av glede:
Foran han lå et hønseegg som var så stort at selv en struts ville ha bli misunnelig.
Større kan det ikke lages! ropte kongen og alle – absolutt alle nikket.
Mens de fremdeles nikket, satte Strutta seg ned. Alle syntes synd på henne, for mer fullkomment eller større egg kunne ingen lage.
Det var utenkelig. Strutta kaklet lavt. Det var hennes natur, beskjeden og med senket blikk satt hun der.
Så reiste hun seg.
Foran dem lå et firkantet hønseegg som man om hundre år kom til å snakke om. Kantene så ut som om de var opptrukket med linjal, og alle flatene lyste i forskjellige farger.
Mer fantastisk kan ingen gjøre det! ropte kongen – og alle absolutt alle nikket.
Det var umulig å si hvilket egg som var det vakreste. Ikke en gang kongen klarte det.
Derfor ble de prinsesser alle tre.
Og er de ikke døde, legger de egg den dag i dag.