En svart, slimete og nokså kort vesen etterlater seg et vått spor. Løvetannen er omkranset i en eng av grønne farger og med sitt gule utsprunget bustehue vekker naturen nysgjerrigheten i oss.
Naturens estetikk og naturlig forandring vekker spørsmål og nysgjerrighet hos 4 åringen som møter den med empati .
Duften av et nytt naturmateriale inviterer oss til utforskning.
«Slimete», «det ser ut som slange», «klissete», «det er tatt fra havet», «det er bløt».
Vi skal opp å besøke furutreet i dag. I sekken har vi med oss mange brune utskjærte pappbrett som vi fikk fra en famiie på gruppa. Vi har også tatt med oss svarte tynne tusjer.
Pedagogene reflekterer rundt hvilket oppgave barna skal få tegne i dag.
Solen skjærer seg gjennom barnålene mens vi sitter under Furutre. Det er mykt på bakken. Skyggen av furutreet har gjort at gresset holder seg fuktig ennå. Mange, små kongler popper ut av gresset. Furukongler titter ut og venter på at vi skal plukke de opp…
Vi plasserer oss midt i dette dekket av kongler, og snakker om oppgaven vi snart skal by oss ut på.
Furutre blir vårt base, en plass hvor vi er godt kjent, og område rundt gir oss muligheter til for å dele fantasi og lek.
Endelig er vi her, barna legger fra seg sekkene og springer til et av område rundt furutreet, leken er i gang.
«Politi og tyv» roper noen bak trærne, 3 av barna har allerede klatret oppi treet på motsatt side. «Trollet har gått her sier noen, hvor de følger videre på»Trollstien» de har funnet. Ei jente tar frem hånda og viser frem lengre sør for furutreet er der ei stor rot, ei rot som har blitt til en motorsykkel.
