I barnehagen har vi tilgang til en gymsal. De fleste av oss forbinder gymsalen med gymnastikk, ball, rockering, ribbevegg osv. Når vi skal invitere ettåringene inn i gymsalen ønsker vi å se på rommet som en «storsal». Vi opplever at når vi bruker den betegnelsen så gir det oss et større mulighetsrom som ikke er definert av ordet gym. Det åpner opp tankene våre i forberedelsene.

Rommet har store vinduer med utsikt, takhøyde, stor gulvflate, og lyskastere, et rom vi har savnet tidligere i prosessarbeidet. Vi ønsker å ta med oss ull, musikk, skyer, lys og gi ettåringene rom for bevegelse og nye erfaringer.

Vi tror at hvis vi bruker ordet storsal i stedet for gymsal gir det rommet en større fleksibilitet utifra hva vi holder på med og hva vi vil tilby. Det gir oss et videre blikk som ikke begrenser, men som åpner for muligheter. Her kan alt skje og vi får dratt inn hundrespråkligheten; papir, ull, skygge, musikk, tøy, bevegelse, høstblader, sang, kuler, baller, balanse, dans, fjær,

Gjennom observasjoner og dokumentasjoner har vi sett at ettåringene begeistres av store flater og mengder av ull. Vi har så smått startet planleggingen og forarbeidet som er viktig før vi inviterer ettåringene inn i «storsalen» med ull og bevegelse.