Råvarer som er tilberedt på forskjellige måter, gulrot rå og raspet, kålrot kokt og vent i smør, rødbeter ovnsbakt med olje, honning og fetaost, blomkål i puréform, og fiskekaker med et dryss av purreløk, er dagens måltid. For noen er maten enkel å få i seg, mens for andre kreves det mer. Konsistensen varierer – alt fra mykt og glatt, til hardt og sprøtt. Vi øver, vi tenker både på her og nå og mat i et mer langsiktig perspektiv.

Under måltidet deler vi noen refleksjoner om barn og måltid i vår barnehage.

Vi har smakene salt, søtt, surt, bittert og umani. Barnehagen skal bidra til at barna får erfaring med ulike smaker og konsistens. Barnas smakpreferanser er i stadig endring, men hvordan kan barnehagen møte dette?  

I Planetringen-Vikhammeråsen barnehage har vi lagt opp til måltid hver 3 time med tanke på at barnehagedagen er krevende både fysisk og psykisk. Vi er opptatt av å tilby måltid som er næringsrikt, sunt, varierende smaker, nye og kjente smaker – og mat som inneholder mye energi. Vi vet at det barna spiser påvirker konsentrasjon, utholdenhet, energi og humør, noe som har stor betydning for en god barnehagehverdag. 

Vi er opptatt av at det skal være en god atmosfære rundt måltidet, der både mat og prat deles. Måltidet skal være et felles møtepunkt hvor vi blant annet erfarer regler for samspill og dialog.

Tilvenning av nye smaker

 I rammeplanen likestilles kropp, bevegelse, mat og helse.  Vi tenker at det er utfordrende og krevende å lære seg noe nytt som f. eks. å lære seg å gå eller å klatre i trær og det samme er det med nye smaker og ny mat. En må prøve flere ganger før en mestrer og liker det som er nytt. 

 Vi voksne kan i stor grad bidra og motivere til å smake og venne seg til ny mat. 

Er vi voksne for raske til å definere hva barn liker eller ikke liker?

Kan våre holdninger til forskjellig mat overføres til barna?                    

Får barna velge, vil enkelte ha det de liker best som for eksempel: pizza, fiskekaker, yoghurt, grøt eller pannekaker. Vår oppgave blir å framsnakke mat, motivere til neste steg, gi ros og oppmuntring.

Vi foholder oss til vurderinger, medvirkning, rammer og forventninger flere ganger om dagen når vi jobber med mat og mennesker .

Likevel reflekterer vi over: 

Skal jeg hele tiden spiser det beste jeg? Skal barnet få spise selv? Er det naturlig at barn lager grimaser når de får kjenne på en ny smak? Er det bra å tygge mat fra barnehagestart? Kan forventninger oppleves som tvang? Er perioder med mindre matlyst normalt? Kan jeg spise mere til neste måltid?Verdsetter vi noen måltider høyere enn andre?

Vi tenker at god matkultur er ren mat, næringsrik mat, dialog, glede og anstrengelse, venner, personal og foreldre som er samhandlende.

 «Mat og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut.  Barnehagen skal legge tilrette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse……»

«……..Gjennom medvirkning i mat-og måltids-aktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»

Barn med sammensatte ernæringsvansker,  har vi selvfølgelig andre strategier å jobbe utifra.