Når vi pedagoger ser igjennom og reflekterer rundt dokumentasjonen vår fra arbeidet med toåringene på Haugskya, er det særlig et stikkord som beskriver det vi ser: kroppslighet. Det er kroppen som er i sentrum av leken og i utforskingen av miljø og materialer, og den er stadig i bevegelse: små kropper som tumler seg sammen under et teppe; fingre som utforsker malingens møte med papiret; materialer som skyves, stables og klyves på; en flokk med barn på løpeturné frem og tilbake i gangen, og som sammen finner ut av meningen med leken uten at det sies et ord; blikk, smil, latter og ivrige kropper som kommuniserer at «nå leker vi sammen, nå har vi det artig!».
Gunvor Løkken, en av landets fremste forskere på småbarns kroppslige samspill, sier dette om barnas kroppslige lek:
«Studier av småbarnslek omtaler motorisk bevegelseslek (…) eller sosial tumlelek (…) både som den mest karakteristiske og mest avanserte sosiale leken toddlere imellom. (…) I slike barnehagestudier har en latt seg forbause over hvor mange og hvor lenge ett- og toåringer kan utfolde seg kroppslig sammen i slik lek, med forbausende få konflikter. (…) Derfor er det grunn til å merke seg at det er i den kroppslige tumleleken at ett- og toåringer virkelig får vist både sin sosiale og kulturelle kapasitet.» (Løkken, 2013, s. 38)
Noen av spørsmålene som melder seg under refleksjonsstunden er:
Hvilke fysiske miljø og materialer, ute og inne, hemmer eller fremmer barnas samspill, og hvorfor?
Hvordan kan vi pedagoger skape møteplasser som inspirerer til kroppslig samspill, lek og utforskning knyttet til prosessene vi er i?
Hvilke fortellinger formidler toåringskroppene, og på hvilken måte?
Dette er spørsmål vi tar med oss videre i prosessen.
Litteratur:
Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken, M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 31-45). Cappelen Damm Akademisk. Bhg