Et nytt miljø kan skape en enorm magi. Som regel tiltrekker den oss vår oppmerksomhet. Om den klarer å ha nok kraft til å holde oss i gang vet vi ikke. Det får vi svar på igjennom refleksjon, observasjon og å være lyttende.
Det vi vet er at hvis vi har lyktes med en god møteplass, plass nok til alle, har nok materiale til alle og materiale som går overens med hverandre, hvis materiale også er utforskbart, vil det kunne skje gode mikroøyeblikk.
Vi opplever at når barna får mulighet til å møtes om noe felles, klarer de å lære av hverandres ulike og unike måte å tilnærme seg materialene og miljøet på. Personlighetene og spennet i gruppa er stort nok til at vi lærer av hverandre.
Utforskningen, blikkende, hendene, utprøvningene, stemmene; summen av dette forteller oss pedagoger noe om hvordan og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør.
«Å finne og fange øyeblikk som har betydning for utvikling av barnehagen vår og for hverdagen til barna, er drivkraften for vår pedagogiske dokumentasjon» Det skinner i Juni sin pels, S.43.
