I går formiddag hadde vi et felles øyeblikk hvor vi fikk se dette vakre fenomenet sammen på nytt.
Det er tirsdags morgen og solen har så vidt begynt å vise seg frem. Lyset blir klarere og klarere. Den hvite snøen ligger på bakken og reflekterer et svakt lys.
Pedagogen tar frem noen flasker fylt med vann og maling, forskjellige farger slik at vi kan sprute litt farge i snøen. Farger er noe vi vil ha mere av i utemiljøet denne uken.
Pedagogen ser at ivrige hender jobber med å fylle bøtter med masse farget snø. Noen snakker om regnbuekaker, regnbueslush og regnbuetårn.
Da griper pedagogen muligheten og spør: «Tror dere vi får se regnbuen idag også?
Da svarer jenta:
«Regnbuen liker sola best, ikke månen. Det er fordi det er mørkt. Hvis regnbuen kommer opp på natta er det et mirakel. Stjernene liker månen.»
Hva er et mirakel?, spør pedagogen.
«Et mirakel er hvis det skjer noe magisk» svarer hun.
På gruppemøte sitter pedagogene og reflekterer rundt dette øyeblikket.
Øyeblikker hvor barna kommer med ulike teorier om regnbuens eksistens. Vi er inne i en fase hvor vi kan lytte og høste av kunnskapen barna har opparbeidet seg underveis i prosessen.