Det er torsdag ettermiddag og gjengen er på vei inn. Noen har funnet plassen sin, noen holder på å ta på seg innesko og noen vasker hendene sine. Vi skal til å ha en siste arbeidsøkt for dagen.
Hele gjengen er samlet og så kommer det et utsagn fra et barn;
«Vet du Zoi, idag når sokken min satt fast og jeg ikke fikk til å fikse den, spurte jeg…..,men hun fikk det ikke til. Men så spurte jeg han…., Han klarte det!»
Er det sant!, så godt å ha så mange som kan hjelpe! Responderer pedagogen.
Rett etter forteller en gutt at idag hadde han også hadde fått hjelp ute når han hadde satt fast foten på båten.
Og så kom neste fortelling også….
Vi blir varme inni oss.
Pedagogene blir enda en gang vitne til et sterkt samhold i denne gjengen som leker sammen, jobber sammen, heier på hverandre og støtter hverandre når man trenger det.
Videre forteller Zoi at mens dere var i utestua var jeg inne en tur for å forberede noe.
«Jeg var på kjøkkenet og så møtte jeg hanen. Han satt alene på benken så tenkte jeg at han vil sikkert blir med oss på rommet en tur. Nå har jeg dekket bordet med leire. Alle får hver sin bit. Bordet blir det dekket på med verktøy og fjær. Jeg vil at dere skal tenke, kan vi lage noe, en venn til hanen? Hvem kan han ha som en venn? Tenk litt så går vi på rommet.»
Barna finner seg tilrette rundt bordet.
Ivrige hender begynner å jobbe med en gang.
Mark, kyllinger, høner, haner, egg, trær…kommer til live. Noen ruller, noen triller ,noen klapper på leire, noen lager hull,. Noen kler leirer med fjær i ulike farger.
Kanskje hanen og vennene våkner til liv i natt?
