Kontraster er et ord som har vært overskrift i denne ukens refleksjoner, oppdagelser og arbeid.
Det startet på mandag. Vi var nettopp ferdig med oppsummeringa av prosessen vår med Gjenklanger og Lys. Da begynte vi å tenke på det «nye».
«Hva nå?»
Vi gikk på tur i nærmiljøet for å oppsøke etter det «nye». Fargene er noe vi har med oss fra prosessen med regnbuen.
«Hvilke farger titter frem i naturen?» det var spørsmålet vi hadde med oss.
I det vi kom forbi epletreet ved Øfsti gård, mellom de store trærne kom tydelig frem et bilde. Vi måtte stoppe opp for å se. Bildet av kontraster. Til høyre hadde gresset begynt å spire og blitt lysegrønt. Til venstre var det gul/brunt korn som var slått ned i fjord. Og i bakgrunn lå snøen i grøfta i skygget av et fjell.
Kontraster er også et ord som kom frem i iscenesettelser av det fysiske miljøet ute.
I utestuen vår har vi dekket på med vår farger. Et mer skjørt og kanskje mer feminint materiale. Ved siden av utestuen ligger tipien vår, der tilbyr vi et grovere materiale som byr på en annen type lek, noe mer maskulint.
Kontraster så vi også i leken når luftballongen kom ut. Store bevegelser, dans, musikk og klatring rundt den.
I motsetning til det som ble brukt til når den stod inne. Der brukte barna å dekke på, både rundt og oppå den. De bodde inne og det var et lavere tempo i leken rundt.