Gutten tar frem spaden og begynner å spa i sanda.
«La oss bygge en vei», sier kompisen.
«Ja, det gjør vi» sier gutten.
De graver og klapper på sanda. De lager lange veier som møter hverandre. Spader blir til biler som kjører på veiene.
En annen venn sitter på siden og følger med samtidig som han jobber med sitt.
Han holder spaden i hånden og vrir den rundt i et en rolig tempo imot sanda.
«Oi», sier pedagogen.
«Dette har jeg ikke prøvd før. Det vil jeg prøve.»
«Det vil jeg og», sier de andre vennene.
Plutselig sitter vi i sandkasse med hver sin hule foran oss.
«Går det an å gjøre sånn at hulene møtes?», spør pedagogen.
«Ja hvis vi graver sidelengs», sier 4 åringen.
Vi samarbeider og graver til spadene møtes.
«Det ble til en tunell!» sier de entusiastisk og overrasket.
En alligator underveis, sier gutten.
Leken går…
Spaden førte oss på en nytt sted i dag.
Et sted som overrasket oss.
Et sted der vi lærte oss noe nytt.
Et sted der vi åpnet opp for nye tanker og forslag.
