I dag serverte vi salat, gulrot, agurk, hjemmelaget dressing og agurmix som tilbehør til karbonade og hamburgerbrød. I barnehagen prøver vi å tilrettelegge for variasjon i måltidene. Både med tanke på næringsstoffer, matglede og et bærekraftig måltid. Det å presentere noe nytt skaper ofte et spennende måltid. Noen blir nysgjerrig mens andre mer skeptisk. Vi jobber oss igjennom måltidet. Hva mener vi med det?
Agurkmixen og dressingen ble møtt med skeptisk blikk av enkelte. Men når én tør å smake og forteller at det smaker godt, ser vi en smitte-effekt. «Æ like agurkmix!» sier en av vennene. Dette blir en invitasjon til de andre og en oppmuntring til å smake. Noen dypper gulrot og agurk i mixen og dressingen. Før de senere vil ta mix og dressing på skiva. Det blir en samtale rundt maten. Hva er det laget av? Hvordan ser det ut? Hvordan er konsistensen? Er det salt, surt? Skal jeg ha det oppå brødet eller ved siden av?
Matpakken kan også være en fin plass å få nye smaker. En ny grønnsak eller frukt, en annen type yoghurt eller ei halv skive med annet type pålegg enn forventet kan åpne for nye smaker. En annen variant av leverpostei enn det man er vant til kan være en inngang til å erfare og like nye smaker. Barna kan i en annen setting få impulser til å smake nytt, og det som ikke fungerer hjemme kan funke i barnehagen – og motsatt. Kanskje er det disse små endringene og nyansene som utvider variasjonen i måltidet og smakene.
Lunsjen fra brød & sånt er en overraskelse to ganger i uken i barnehagen. Slik kan det også være når en venn inviterer hjem til middag, når en skal i selskap eller på restaurant. Men med tid, øvelse, støtte, variasjon og hjelp fra venner, personal/foreldre oppdager barna nye smaker og element i måltidet. Det handler ikke bare om å få mat og bli mett. Det handler om å møte nye smaker og sosiale lag.
